Områdene fra Salten og nordover viser økte tettheter av rype sammenliknet med i fjor. I Sør- og Midt-Norge er situasjonen den motsatte, med en betydelig nedgang fra i fjor.
Rypebestanden varierer i stor grad fra et år til et annet, derfor er det også knyttet stor spenning til de årlige hønsefugltakseringene. Nå er alle takseringer gjennomført, og tallene er klare.
I 2021 fikk rypa endret sin rødlistestatus fra nær truet til livskraftig, på grunn av en positiv bestandsutvikling på landsbasis. Etter en topp rundt 2018 har det imidlertid vært en liten nedgang i rypebestanden fram til fjorårets hønsefugltakseringer. De viste varierende rypetettheter i de sørlige delene av landet, men en tydelig oppgang i nord.
Resultatene fra årets takseringer viser at utviklingen både i nordlige og sørlige deler av landet har forsterket seg, og vi har fått et enda tydeligere skille mellom nord og sør.
– Sammenliknet med de siste årene ser vi nå en relativt stor økning i tetthet av rype i de nordlige delene av landet, mens det er en betydelig nedgang i de fleste områder i Midt- og Sør-Norge, sier Erlend B. Nilsen, som er seniorforsker ved NINA, professor ved Nord universitet, og prosjektleder for Hønsefuglportalen.
Det er mange ulike faktorer som påvirker lirypas bestandssvingninger, og antallet ryper varierer både over korte og lengre tidsperioder. Både været og smågnagerbestanden spiller inn, og kan avgjøre om det blir et godt eller dårlig år for rypa.
Siden takseringene som registreres i Hønsefuglportalen følger samme mal og prosedyre kan forskerne beregne nasjonale trender i lirypebestanden. I 2020 lanserte NINA en modell for slike beregninger.
– Da vi lanserte modellen i 2020 viste den en klar økning i rypebestanden siden referanseåret 2009. Nå har imidlertid trenden snudd, og vi ser igjen en nedgang. Totalnedgangen på landsbasis skyldes en redusert rypebestand i Sør- og Midt-Norge. I nord viser vår modell at bestanden er den største som er målt det siste tiåret, forklarer Nilsen.
– Det er mange grunner til at rypebestanden svinger, men det er veldig fornuftig at de som forvalter bestandene tar grep og begrenser jakta i de deler av landet hvor bestanden nå er liten.
Taksering av skogsfugl har økt de siste årene, spesielt hos Statskog. Resultatene viser middels til høye tettheter av skogsfugl i flere områder, også i Sør- og Midt-Norge.
– Skogsfuglbestanden i Sør- og Midt-Norge har jevnt over økt noe siden i fjor, men vi ser en del lokale variasjoner. Fortsatt intensiv skogsfugltaksering i årene fremover vil gi oss et bedre innblikk i bestandsutviklingen hos skogsfugl på både lokalt og regionalt nivå, sier Lars Rød-Eriksen, forsker i NINA.
Hvert år legger rettighetshavere og taksører ned en uvurderlig innsats under hønsefugltakseringene, og det er stort engasjement for å sikre takseringer av høy kvalitet både for rype og skogsfugl.
I 2018 ble det utviklet en app som skal lette arbeidet med takseringene, og sikre direkte lagring og kvalitetssikring av takseringsdata. På tross av noen tekniske utfordringer underveis kan forskerne slå fast at dette er et solid verktøy som er med på å heve kvaliteten på takseringene. Av de nærmere 2000 taksørene som er registrert i Hønsefuglportalen har 85% i år benyttet appen til taksering.
– Det er helt fantastisk, all honnør til taksørene som har tatt utfordringen med elektronisk taksering på strak arm, sier Rød-Eriksen.
Nytt av fjoråret var også et elektronisk kurs for taksører. Etter en avsluttende eksamen registreres kandidaten i Hønsefuglportalen som en sertifisert taksør.
– Flere har gjennomført kurset i år og fått sitt diplom, sier Kaja Johnsen, forsker ved Høgskolen i Innlandet.
Hun håper flere vil ta kurset neste år, også de som har tatt kurs før og ønsker en oppfriskning. Kurset inneholder en del nytt stoff, blant annet elektronisk taksering med app. Johnsen har ledet utviklingen av det nye kursopplegget, hvor fokuset har vært på kvalitet ved gjennomføring av taksering.
