LESERINNLEGG: Norsk betong, karbonfangst og klimakutt

bygg kontor

Visste du at norsk betong allerede har halvert klimagassutslippene sammenlignet med et globalt gjennomsnitt? Ved å satse på karbonfangst i sementindustrien kan regjeringen være med på å gjøre betong til et klimanøytralt materiale.


Både LO og Norsk Industri har nå bedt regjeringen om å etablere et CO2-fond og øremerke midlene til konkrete karbonfangst-prosjekter. Dette er viktig både for å skape en ny norsk grønn høyteknologisk industri og for å nå de nye ambisiøse målene om klimakutt.

Norsk betong er miljøvennlig
Globale tall viser at betong står for mellom 5 og 7% av de globale utslippene av klimagasser. I Norge derimot har sement- og betongindustrien tatt grep og ligger på rundt 3% av de nasjonale utslippene. Dette har vært mulig ved å gjøre fabrikkene og produksjonen mer effektiv.

Les også:  Nå blir det nye regler for EU-kontroll

Dagens sement og betong er gode eksempler på en sirkulær økonomi, hvor avfallsprodukter blir brukt både råmateriale og som energikilder. Dette bidrar til reduserte utslipp og lavere ressursbruk. I tillegg bruker betongfabrikkene lokale sand- og steinmasser av høy kvalitet slik at transportavstander er korte og mengden sement i betong er lav. Høy betongkvalitet og høy norsk kompetanse gjør det også mulig å redusere betongvolum og opprettholde funksjoner og lang levetid.

For å kunne nå målet om klimanøytral betong må vi imidlertid utnytte mulighetene med norskutviklet karbonfangst i sementfabrikkene. Vi støtter derfor LO og Norsk Industri når de sier at karbonfangst er en forutsetning for å nå Norges mål om klimakutt på 45 % innen 2030. En slik teknologiutvikling er også et viktig bidrag for å utvikle det grønne skiftet med en sterk norsk industri med stort eksportpotensial.

Les også:  Masseinnhenting av nordmenns data må balanseres mot grunnleggende menneskerettigheter

En super kombinasjon
Det er flere naturlige karbonopptak som skjer uten at vi som mennesker har direkte påvirkning. I likhet med trær som vokser i skogen, tar betong i bygg og anlegg opp CO2 fra luften i hele sin levetid. I motsetning til skog, tar imidlertid betong opp CO2 i det som kalles karbonatisering lenge etter at den er hogget opp og knust. Denne effekten er det i dag få som tar med i klimaregnestykket.

En annen interessant effekt er utnyttelse av biomasse som energikilde i sementproduksjon når den kombineres med karbonfangst. Denne biomassen vil normalt avgi CO2, metan og andre klimagasser i den naturlige råtne-prosessen for slike materialer. Ved å benytte slik biomasse som energikilde i sementproduksjon og deretter fange CO2 fra forbrenningsgassene, vil vi aktivt trekke CO2 ut av kretsløpet. Dette er en super kombinasjon som fortjener å bli utnyttet.

Les også:  Norges Bondelag foreslår over 30 klimaløsninger

Det er ikke uten grunn at betong er verdens mest brukte materiale, og i overskuelig framtid vil det fortsatt være det. Sitt dårlige klimarykte til tross, med smart bruk av betong så bygger man også klimasmart og med like lavt utslipp som med andre materialer. Med karbonfangst vil betong få sitt karbonavtrykket redusert ikke bare litt, men svært mye. Det er en mulighet vi ikke må glippe.

Jan Eldegard Hjelle

FABEKO Norsk fabrikkbetongforening og

Vetle Houg

Byggutengrenser


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.