En innsamlers tips og triks til bonden

bonde tips

Jonas Nerli er innsamler for Franzefoss, og ser hver dag eksempler på de problemene både bønder og innsamlere støter på når det gjelder sortering av de store mengdene med plastavfall som finnes på en gård. Her deler han mulige løsninger som vil hjelpe både bonden, innsamler og miljøet.


Gårdsdriften består av utallige oppgaver. En av disse oppgavene er å samle og sortere de store mengdene plastavfall som befinner seg på gården. Som innsamler ser Nerli spesielt et grunnleggende problem som bonden ofte kjenner på.

1. Fraksjonsfrustrasjon – spør en innsamler eller Grønt Punkt Norge
– Det er rett og slett for mange plasttyper (fraksjoner) å forholde seg til. Bøndene har mange plasttyper som utgjør en forskjell ved gjenvinning, men i bøndenes hode er alt plastavfall plast. Ofte når vi ikke ut til bonden med informasjon om hvordan man skal sortere for å få mest til materialgjenvinning, sier Jonas Nerli.

Til tross for flere plasttyper, ser Nerli en løsning hvor både bønder og innsamlere kan komme over denne terskelen. Direkte kontakt mellom innsamlere og bønder der det er mulig, kan rette opp i feil og misforståelser raskt.

– Gårdene vi kjører direkte til for innsamling har fått godt grep på sorteringen. Når vi møter bøndene direkte får vi tatt eventuelle feil ved roten der og da og gitt gode råd, sammenlignet med en felles innsamlingsplass hvor du ikke vet hvem som har levert hva, sier Jonas Nerli.

Et råd til dem som må bruke felles innsamlerplass: kontakt din innsamler en gang for mye istedenfor en gang for lite. Bruk hjemmesiden til Grønt Punkt Norge: https://www.grontpunkt.no/gjenvinning/plastemballasje-fra-naeringsliv-og-landbruk/landbruk/

Les også:  Parat og AP vil ha fagforeningene inn i pensum

2. Problemet med solfangerfolien
Utover forvirring rundt antallet plasttyper, er det spesielt én av disse som skaper hodebry for både bønder og innsamlere.

– Det er lite av solfangerfolien på markedet i forhold til rundballeplast, men folien har som regel konstant 50% urenheter. Det finnes en maskin som rister plasten litt før den blir rullet opp og denne hjelper noe, men ikke nok til å løse problemet med denne fraksjonen. Urenhetene kan skyldes været også. Tar du av folien en dag det regner blir det unødig mye vann og jord, men dersom du tar den av på en soldag ligger det kun dugg inni, sier Jonas.

– Et tips kan være kombinasjonen av å se an været når man tar av, for eksempel at fraksjonen har ligget tørr i noen dager, og at man har maskin som rister plasten. Helt ren vil den aldri bli, men det er viktig å gjøre det man kan for å få den så ren som mulig, sier Jonas Nerli.

3.Rens rundballekutteren
Nerli ser stor vilje hos bøndene til å sortere plastavfallet korrekt, men også at bøndene har en hektisk hverdag hvor tiden ikke alltid strekker til. Automatiserte løsninger blir gjerne løsningen på tidsklemma, men dette kan være med å skape problemer om man ikke tar seg tid til å både rense og fjerne rester av fòr som også henger med i disse maskinene.

– Automatiske rundballekuttere er et eksempel på dette. Problemet denne metoden medfører er at plasten henger igjen på kutteren sammen med en del silo som havner i plasten. Dette utgjør til sist det dobbelte av plastens vekt. Flere har forstått dette og renser ut siloen, men flere gjør det fortsatt ikke. Vi som innsamlere ser det med en gang vi kommer til gården, og må kreve ekstra betalt da det betyr at vi må sortere ut rester av fòr fra plasten i etterkant, sier jonas.

Les også:  Stort behov for høyere yrkesfaglig utdanning

For å unngå rundballeplast på avveie skal man også huske å kappe av slørene på ballene slik at de ikke blir revet av ved transport eller i sterk vind, og lagre disse slørene på et lite værutsatt sted.

4.Bygg binger og bruk bigbags/PP-sekker
Når Nerli samler inn fra de forskjellige gårdene, ser han også mange gode eksempler på hvordan bønder organiserer sorteringen både til fordel for seg selv og innsamlerne.

-99% av alle gårdsbruk har storsekker, eller såkalte bigbags, og disse er veldig fine å benytte til sortering. Mange bønder har containere eller de har snekret seg en binge hvor de oppbevarer rundballeplast (de som gjerne har lite rundballeplast). For resten av plasttypene bruker de tomme bigbags, hvor man for eksempel kan bruke én til å oppbevare kanner, én til hylser og én til nett. Dette er også kjempekjekt for oss som innsamlere, for da kan vi legge rundballeplasten i bunnen på planet og sekkene oppå der igjen. Når vi kommer til anlegget, spretter og sorterer vi innholdet, og deretter tomme bigbags i egen fraksjonen helt til slutt. Er du usikker, så bruk én sekk til sier alltid jeg, eller ring og spør.

Les også:  Avinor jakter på unge fra nord til lufttrafikktjeneste

5. Kjenn dine rettigheter
Innsamleren fra Franzefoss har også opplevd frustrerte bønder som har fått pålagt gebyr til tross for at sorteringsarbeidet er gjort.

– Bonden kommer kjørende med sortert avfall til et stort anlegg, med rundballeplast i bunnen og sekkene på toppen. Når de da laster av de sorterte fraksjonene hos anlegget, kan noen oppleve at de får vite at avfallet er blandet og at det må betales et gebyr. Dette er demotiverende, sier Nerli.

– Som bonde skal du vite at dersom du har sortert plastemballasje har du også rett til å levere den gratis til et godkjent mottak som har avtale med Grønt Punkt Norge. Vær tydelig på at du har sortert, sier Jonas.

6. Husk verdien av eget ansvar!
For de bøndene som fortsatt ikke sorterer har Jonas Nerli et klart budskap:

– Jeg ser at sorteringen kan være tungvint på en gård og at det tar tid, men når du kjøper et produkt må du også ta ansvar for hva som hender med dette videre. De som ikke tar dette ansvaret ødelegger for alle de andre som har gjort jobben sin, og for våre neste generasjoner. Mange bønder vi møter tror fortsatt at vi brenner alt plastavfallet og at sortering derfor ikke er nødvendig, men dette stemmer jo ikke. Den plasten vi samler inn fra gårdene kan bli til blant annet barnestoler fra IKEA, hagemøbler og rengjøringsutstyr. Sorteringen nytter, avslutter Jonas Nerli.


Les også

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.