Er det et produkt vi virkelig elsker og verdsetter så er det de norske jordbærene. Riktignok har det kommet noen kasser ut i markedet, men det er når det virkelig bugner av disse fantastiske, røde, søte bærene at det er sommer. Og sommeren har latt vente på seg i år. Men nå er ventetiden over.
Er det et produkt vi virkelig elsker og verdsetter er det de norske jordbærene. Riktignok har det kommet noen kasser ut i markedet, men det er når det virkelig bugner av disse fantastiske, røde, søte bærene at det er sommer. Og sommeren har latt vente på seg i år. Men nå er ventetiden snart over.
– I år har vi hatt en uvanlig kald mai måned i store deler av landet, og juni har også vært kjølig, men den som venter på noe godt venter som kjent ikke forgjeves. Rett over sankthans kommer de store volumene med jordbær ut i markedet, lover Gerd Byermoen i Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Klimaet i Norge gjør at jordbærene blir spesielt søte og smakfulle. En lang modningsperiode med lyse dager og kjølige netter gir mye smak. Både frukt, bær og grønnsaker, som dyrkes under åpen himmel, påvirkes av været. Temperatur, sol og regn, spiller en avgjørende rolle for hvordan sluttproduktet smaker. Det er det som gjør det så spennende.
Høysesongen for jordbær er juli – da er det mulig å få tak i disse kortreiste, solmodne delikatessene over hele landet. Den nydelige duften og den perfekte balansen mellom syre og sødme gjør jordbær til det mest etterspurte bæret i norske butikker.
Det tar ca. 10 år å utvikle en ny sort optimalisert for norske forhold, og det er stor fagkompetanse i Norge. Nye sorter skal først og fremst smake godt. I tillegg skal de være motstandsdyktig mot sykdom, plantene skal kunne overvintre og de skal være plukkevennlige. Det er mye som skal klaffe for å kunne trives i norske forhold, forteller Olav Etnestad fra Norsk Bærdyrkerlag.
Jordbær slik vi kjenner dem i dag er et resultat av en lang krysningsprosess av ulike viltvoksende jordbærplanter. Ville jordbær har vært kjent i Europa siden romertiden. Kommersiell dyrkning startet på begynnelsen av 1800-tallet, og de sortene vi får i Norge er ment for umiddelbart konsum.
– I Norge produseres det minst 10 ulike sorter jordbær. Den mest kjente i dag er Korona som har en utpreget søtsmak. Andre aktuelle sorter er Sonata, Florence og Polka. Frida, Nobel og Saga, som er norskforedlet, og sist men ikke minst har vi nå denye sortene Malwina, Faith og Rumba som det knyttes store forventninger til, forteller Jørn Haslestad fra Norsk Landbruksrådgiving.
– De smaker alle nydelig, og uansett hvilken sort du får tak i nær deg, er jeg sikker på at de smaker perfekt av sommer. Spis dem og kos deg med dem både naturelle og på nye måter, oppfordrer Gerd Byermoen.
Jordbær er sunt og veldig godt på samme tid. De inneholder lite fett og energi, med masse vann og fiber som holder oss mette og gjør godt for magen. Jordbær inneholder mer vitamin C enn appelsiner, et viktig vitamin vi trenger jevnlig tilførsel av. Vitamin C hjelper til med å holde oss friske, gir fin hud og øker opptaket av jern fra andre matvarer. I tillegg er bærene en kilde til folat som bidrar til å holde oss opplagte og våkne. Jordbær inneholder også viktige plantestoffer og antioksidanter.
Vi har vennet oss til at vi får både jordbær og alle andre grøntprodukter i butikken gjennom hele året.
– Det er flott med stort utvalg, men ved å være bevisst på sesongene og glede seg over at de skifter, vil du få gode smaksopplevelser gjennom hele året. I tillegg er lokaldyrket mat i sesong både bærekraftig og prisgunstig, forteller Gerd Byermoen.
Stadig flere kjøper bær for å kose seg med, enten som et lite mellommåltid, som dessert eller til kveldskos, og jordbær er favoritten. Det er nesten ikke grenser for hva du kan bruke jordbærene til. De egner seg i salater, i kaker, til frokost og dessert – ja, de kan rett og slett brukes til det meste.
Over 15 tusen tonn jordbær ble solgt over grossist i Norge i 2018. 4.707 tonn, altså 31 % av disse var norske. Totalt spiste nordmenn i underkant av 3 kg jordbær i 2018, en andel av dette er import. I tillegg kommer salget direkte fra gården, så vi antar at vi i snitt spiser ca. 10 kurver hver i året.