– Vi er dypt grepet over givergleden – men også over det økte hjelpebehovet mange steder, forteller kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg.
Det både gis og telles fortsatt, men allerede lille nyttårsaften er det klart at rekordresultatet fra 2014 er passert med god margin. Så langt viser opptellingsbarometeret over 37 millioner kroner i Frelsesarmeens tradisjonsrike gryteaksjon – omlag to millioner kroner over forrige rekord.
– Vi er dypt grepet over givergleden og omtanken for vanskeligstilte i en tid hvor mange selv har det vanskelig, sier kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg i Frelsesarmeen. – Og ettersom vi opplever økt pågang på mange av hjelpetiltakene våre, er dette særlig kjærkomment.
Det var 120. gang Frelsesarmeen satte ut sine tradisjonsrike sorte gryter. Vanligvis står grytene på over 200 steder i landet fra Mandal til Kirkenes, men koronarestriksjonene gjorde at det var spenning knyttet både til om man fikk lov til å stå der man pleide, om det ville være medarbeidere nok til å passe grytene – og om det ville være givere ute i gatene.
– Det er tydelig at folk for alvor har merket seg i år at deres nærmeste gryte er i deres egen lomme, for gavene i Vippsgrytene har økt med over 140 prosent til over 15 millioner kroner, forteller Smith-Solevåg.
For i tillegg til de velkjente sorte grytene, er gryteaksjonen også tilgjengelig via Vipps, SMS, Facebook, folkefinansiering og bankkonto.
– Så har det vært rørende å se engasjementet for å stille opp på ulike måter for aksjonen; både fra kultur- og næringsliv, samfunns- og organisasjonsliv og andre som har tatt en tørn ved grytene – og alle andre som har tatt en ekstra grytevakt for en bestemor som så gjerne ville, men ikke kunne på grunn av at hun kanskje selv var i risikogruppen.
Midlene i julegrytene gjør det mulig å hjelpe året rundt i form av mat, klær, fyringsved, ferie- og fritidstilbud, veiledning og samtaler, sosiale møteplasser eller ulike former for økonomisk hjelp.
Julegrytepengene hjelper blant annet barnefamilier, aleneforsørgere, minstepensjonister, ensomme eldre og mennesker med rusutfordringer.
– I jula merkes hjelpebehovet ekstra godt. I fjor fikk 14.873 husstander hjelp fra Frelsesarmeen til jul, og på nyåret får vi fasiten på hvordan disse tallene var i år. Men inntrykket fra flere steder i landet, var at særlig mange barnefamilier har det ekstra tøft i år.
– Vi vil gjerne få overbringe en varm takk til alle som hjelper oss å hjelpe. Vi ser en gave i julegryta som en formidling av håp til noen som sliter med livet akkurat nå. Gjennom hjelpen vi formidler ønsker vi å minne den enkelte om at de er sett og husket på i den situasjonen de står i, og å se deres behov for praktisk hjelp, felleskap eller omsorg, avslutter Smith-Solevåg.
