Nylig tok bodøselskapet Nofir imot sitt 50.000ende tonn innsamlede redskap fra fiskeri- og oppdrettsnæringa.
Det tilsvarer nærmere 200.000 tonn mindre CO2 i atmosfæren og besparelser tilsvarende en diesebil som kjører Lindesnes til Hammerfest nærmere 300.000 ganger eller 11 500 fulle Airbus-fly fra Oslo til London og ikke minst: enorme mengder avfall som har blitt gjenvunnet.
I over ti år har selskapet, stiftet med målsetningen om å etablere en returordning for kassert fiskeri- og oppdrettsredskap, tatt imot og behandlet avfall fra næringen.
– På en måte har dette blitt større enn hva vi noen gang så for oss. Samtidig var årsaken til etableringen av Nofir nettopp at bransjen etterspurte ordninger for å håndtere avfallet sitt. Potensialet for langt mer omfattende gjenvinning var med andre ord der, men veien derfra til 50.000 tonn innsamlet redskap har vært lang og tidvis krøkkete, sier daglig leder Øistein Aleksandersen.
Siden de ble startet opp har Nofir initiert samarbeid med de fleste av landets største oppdrettere og notbøteri. Oppdrettsnøter har vært den desidert største kilden til materialer, etterfulgt av snurpenot, trål og fortøyningstau. Etter hvert er også nye typer redskap, som rensefiskskjul og lusepresenninger blitt tatt imot.
Nå, ved 50.000 tonn innsamlede redskap er situasjonen ganske annerledes enn da Nofir begynte, erindrer Aleksandersen.
– Det var mye prøving og feiling i begynnelsen. Prøving og feiling som kostet et kronebeløp vi ikke behøver nevne den dag i dag. Det var imidlertid også starten på en læringskurve som fortsatt peker oppover, og vi finner stadig nye måter å gjenvinne stadig mer, og stadig flere ulike typer redskap på, sier Aleksandersen.
Blant annet har Nofir, sammen med Egersund Group bidratt til utviklingen av verdens første – fullstendig gjenvunnede – marine tau.
– Begrep som bærekraft og sirkularitet har jo for alvor fått festet seg nå. Gjenvinning og bærekraft går igjen i hele verdikjeden til fiskeri- og oppdrettsnæringa, det gjorde det ikke den gangen, kanskje først og fremst fordi det var færre gode alternativer for gjenvinning enn hva det er nå.
Aleksandersen mener likevel at de er langt fra å være i mål, og forteller at Nofir nå retter blikket mot det neste 50.000ende tonnet redskap.
– Dette er jo ei næring som er besatt av å kontinuerlig forbedre seg, og vi ser fortsatt store muligheter for enda mer gjenvinning og bærekraft i hele verdikjeden. Vi både tror og håper at dette bare er begynnelsen.
