På grunn av høye strømpriser sørpå, foreslår Olje- og energidepartementet (OED) å omfordele flaskehalsinntekter fra kraftsystemet slik at kunder i sørlige deler av landet får billigere nettleie. Men nordlendingene må dermed betale mer. Det hører ingen plass hjemme, mener Arva-direktør Eirin Kjølstad.
Omfordelinga som OED foreslår skal altså kompensere øst-, sør- og vestlendingene for de høye strømprisene via redusert nettleie, mens de som bor i Nord-Norge får økte kostnader til nettleie.
– Vi skjønner at myndighetene vil kompensere for de høye strømprisene sørpå. Problemet er bare at de sender regninga til nordlendingene, som allerede betaler høyest nettleie av alle i landet, sier administrerende direktør i Arva, Eirin Kjølstad.
Mellom 2005 og 2022 har kunder i nord betalt inntil 10 øre mer per kilowattime enn kunder sørpå. Totalt utgjør det opp mot 1500 kr mer i året for kunder i nord, sammenlignet med kunder i sør. (Se prisutvikling i vedlegg)
Nordland har mer kraftnett per kunde og det kalde klimaet fører til at nettet brukes mer enn ellers i landet. Arva eier og drifter 16.000 kilometer strømnett i Nord-Norge, og har 122.000 kunder, som altså vil få merke omfordelinga på lommeboka.
En husstand i nord, med et årlig strømforbruk på 20.000 kWh, vil få økt nettleia med rundt 10 prosent.
Forslaget som er ute på høring nå bryter med dagens prinsipp om finansiering av sentralnettet i Norge, som er organisert som et spleiselag.
Sentralnettet (også kalt transmisjonsnettet) eies av Statnett og er hovednettet for transport av elektrisk kraft. Det dekker alle fylker og gir alle som handler med elektrisk energi en felles markedsplass. Dersom inntektene blir høyere enn leiekostnadene, betales dette tilbake i form av lavere nettleie seinere år, og fordeles likt på alle kundene.
– Nordlendingene risikerer å måtte betale mye mer i nettleie, og det til tross for at de nordnorske fylkene trenger og bruker mest strøm av alle fylkene i landet – og allerede betaler mest nettleie, sier Kjølstad.
Flaskehalsinntekter er ekstra inntekter som har oppstått ved overføring elektrisk kraft mellom områder med forskjellig kraftpris.
I OEDs forslag vil flaskehalsinntekter som oppstår sørpå, forbli der, i stedet for å komme alle kundene i landet til gode. Rammen for 2024 er anslått til om lag 18 milliarder kroner.
– Konsekvensen av dette er betydelig høyere nettleie for husholdninger og svekket konkurranseevne for bedrifter i Nord-Norge, sier Kjølstad.
– Men dette påvirker ikke Arvas inntekter, legger hun til. Økninga i nettleie vil gå direkte til Statnett. Kjølstad er bekymret på vegne av kundene i Norge-Norge, og for hva det vil bety for samfunnet i nord på kort og lang sikt.
Hun er klar på at løsninga på denne ekstraordinære situasjonen ikke bør ramme kundene i nord.
– Vi mener at løsninga bør komme fra statens egne ekstraordinære høye inntekter som følge av høye kraftpriser, altså fra statsbudsjettet – for eksempel fra strømstøtteordninga – og bør betales direkte til nettselskap med høye tapskostnader. Slik kan man unngå å ramme kundene i nord, samtidig som man opprettholder lik balanse i det spleiselaget finansieringa av sentralnettet er, sier hun.
