Q-Meieriene setter som mål å bli klimapositiv innen 2030. I år fjerner Q-Meieriene 300 tonn plast fra sine produkter. Det første som ryker er målevinduet på Q-melken.
– Ambisjonen vår er at jo mer du drikker eller spiser av Q-Meierienes produkter, desto bedre skal klodens klima bli, sier administrerende direktør i Q-Meieriene Bent Myrdahl. Vi er fullstendig klar over at en liten aktør som oss alene ikke løser klimakrisen, men vi tenker at «alle monner drar» og ved å åpent dele vår klimareise, håper vi også å inspirerer andre, sier Q-sjefen.
Q-sjefen forteller at totalt estimert klimaavtrykk i verdikjeden fra Q-bonden og frem til forbruker er 161 891 tonn CO2 ekvivalenter. Et klimaavtrykk som ligger omtrent på gjennomsnittet av meierier med et sortiment som det Q-Meieriene har. Det lille utfordrermeieriet er i full gang med å redusere klimaavtrykket effektivt i hele verdikjeden.
– Vi har etablert et startpunkt og nå jobber vi systematisk med tiltak fra melkeprodusent og frem til forbruker. For oss handler det om å være åpen og ærlig på hvor vi står og hvilken plan vi har for å bli klimapostiv i 2030.
Han fortsetter;
– Alle våre fremtidige valg, også innovasjoner, skal bidra til å redusere vårt klimaavtrykk. At vi nå fjerner målevinduet på over 70 millioner melkekartonger er startskuddet for mange, mange klimaforbedringer som vi skal gjøre i vår verdikjede det neste tiåret.
Klima vinner over vindu
Siden 2008 har Q sin 1-liters melkekartong hatt et praktisk målevindu som har blitt en velkjent signatur for Q-melken. Mens enkelte elsker målevinduet, ønsker andre at det fjernes for å kunne gjør emballasjen så miljøvennlig som mulig.
– Forbrukerne krever at vi gjør alt vi kan for å kutte utslipp. Samtidig vet vi at mange synes målevinduet er genialt og bruker det aktivt i hverdagen. Det er en balansekunst der vi må veie ulike hensyn opp mot hverandre, sier Myrdahl. For å gjøre de rette klimavalgene, må vi faktisk være litt modig, sier Q-sjefen.
Q-Meieriene har markert seg som et utfordrerselskap som alltid leter etter bedre måter å gjøre ting på. I sitt månedlige nettmøte i oktober 2019 spurte Q-sjefen forbrukerne rett ut: Hvordan ser den ultimate emballasjen ut og hva er den laget av?
– Forbrukerne gav tydelig tilbakemelding om at klima vinner over vindu. Et lite målevindu på kartongen kan virke beskjedent, men totalt betyr det at 18 tonn plast kan fjernes.
Samtidig erstatter Q-Meieriene alle sine eksisterende melkekartonger med kartonger som er laget av plantebaserte og fornybare materialer.
– Vi går steg for steg gjennom alle våre produkter for å erstatte emballasje som ikke er gjenvinnbar. Å introdusere 100 % fornybar melkekartong og kork, er et viktig løft for vår reise mot å bli klimapositiv i 2030.
En langsiktig klimareise
Q-Meierienes klimareise startet allerede i 2003 da de var først ute med å lansere skrukork på melkekartongene. Et tiltak som har vært viktig for å sikre god holdbarhet på melken. Deretter introduserte de målevinduet som et grep for å redusere melkesvinnet.
Da Q-Meieriene banet vei for tilleggsmerkingen på melk til «Best før, men ikke dårlig etter» fulgte flere bedrifter etter. Målet var at flere skulle ta i bruk sansene og «se, lukte og smake» før de kastet melken.
– Det vi har gjort frem til nå er bare begynnelsen. Vi skal fortsette å kjempe hver dag for å gi forbrukerne bedre og smartere løsninger. Sammen med forbrukeren skal vi utvikle enda flere klimapositive produkter, som fortsatt vinner smakstester og holder høyeste kvalitet, sier styreleder i Q-Meieriene Kristine Aasheim. Vi skal begeistre forbrukerne, sier hun.
Et eksempel på at vi mener alvor med vår klimareise er at vi i februar lanserer sitt første plantebaserte produkt «Q Planti». Et kokosbasert produkt i yoghurthylla, som ifølge Aasheim smaker like godt som meieriorginalen. I lokket på den nye forbrukerdrevne innovasjonen finner man en treskje som gir lavere C02-utslipp enn plastskje.
– I den store sammenheng er Q liten. Vårt viktigste bidrag i klimakampen er kanskje ikke mengden utslipp vi skal kutte, men å gå foran som et godt eksempel og være en inspirator. Handling og gjennomføring av små og større endringer må til for å bli klimapositiv, avslutter Aasheim.