Regjeringen endrer retningslinjene for lederlønn i selskaper med statlig eierandel. Endringene vil bidra til mer åpenhet om og reell innflytelse over lederlønn i selskaper staten eier.
– Statens retningslinjer skal være enda tydeligere, og bidra til mer åpenhet, innsyn og innflytelse over lederlønn i selskaper staten eier, sier næringsminister Iselin Nybø (V).
De nye retningslinjene viderefører hovedprinsippene fra tidligere. Lederlønningene skal for eksempel fortsatt være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende, og hensynet til moderasjon skal ivaretas.
– Vi er opptatt av at selskapene kan tiltrekke seg og beholde gode ledere. Styrene skal ha tilstrekkelig handlingsrom og fleksibilitet til å fastsette konkurransedyktig lønn til daglig leder. Dette hensynet mener jeg vi har ivaretatt gjennom de nye retningslinjene, sier næringsministeren.
Nye og tydeligere forventninger
Allmennaksjelovens nye regler om lederlønn blir gjennom vedtektsendringer gjort gjeldende for de fleste selskapene staten eier, ikke bare de noterte allmennaksjeselskapene. Det gir eierne mer informasjon, makt og reell innflytelse over selskapets lønnspolitikk.
I de nye retningslinjene forventer staten at styrets retningslinjer for lederlønn skal være tydelige og forståelige, og bidra til selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne.
– Dette stiller krav til styrene om å legge avgjørende vekt på selskapets langsiktige interesser, og vil gjøre staten i stand til å opptre som en enda mer ansvarlig eier, sier Nybø.
Retningslinjene er også klare på at hensynet til bærekraftig verdiskaping skal innarbeides i godtgjørelsesordningene. Gode prestasjoner er først gode når de bidrar til et mer bærekraftig selskap.
Det skal ikke være selskapets organisering som avgjør om statens forventninger gjelder. Derfor er retningslinjene utvidet til å gjelde hele konsernet eller virksomheten.
Gjennom å inkludere forklarende tekst til forventningene i retningslinjene har departementet presisert og utdypet statens forventninger samt gitt eksempler. Formålet er å tydeliggjøre statens retningslinjer og skape større forutberegnelighet for selskapene.
