Myndighetene oppfordrer til sunnere kosthold, og nordlendinger ønsker både å spise og leve sunnere. Likevel tyr mange av oss til kos på kveldene, og i en undersøkelse innrømmer 24 prosent av nordlendingene at de trøstespiser ofte. – Urovekkende, men ikke overraskende i disse tider, mener lege Michael Thorp.
Undersøkelsen av nordlendingenes kostholdsvaner er gjennomført av YouGov på vegne av Herbalife. Den viser at det er forskjell på hva mange ønsker og hva vi faktisk gjør. For selv om hele 58 prosent anser seg selv som overvektige og flere enn halvparten (53 prosent) ønsker å spise sunnere, innrømmer 24 prosent at de trøstespiser ofte.
Michael Thorp, lege og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, forteller at trøstespising ofte omfatter usunne matvarer med høyt innhold av karbohydrater, sukker og fett.
– Dette virker direkte på belønningssenteret i hjernen og gir oss en god følelse. Hjernen tenker at «dette må du gjøre oftere», forklarer han, og legger til:
– Slik emosjonell spising, eller det å «spise etter sine følelser» kan bli en utfordring hvis du ønsker å gå ned i vekt. Dersom kaloririk mat eller godteri er løsningen hver gang du er nedfor, opprørt, stresset eller for den saks skyld bare kjeder deg, så kommer kiloene fort, sier Thorp.
Thorp har full forståelse for at mange har behov for en pause fra hverdagen, spesielt når både dyrtid og mørketid gjør det ekstra fristende å trøste eller belønne seg selv med noe godt. Han mener fenomenet uansett sitter dypere i oss enn vi aner:
– Kaloriene i morsmelk kommer fra fett, karbohydrater og litt protein. Når matindustrien ønsker å lage noe «godt», blander de omtrent like mange kalorier fra karbohydrater og fett. Det er derfor vi tyr til potetgull og sjokolade, og ikke gulrøtter, sier legen.
For å unngå søtsuget mener Thorp at det kan være hensiktsmessig å se på hvorfor man får det, spesielt hvis det forårsaker uønsket vektøkning. Han mener én av årsakene kan være uregelmessige måltider. Ved å for eksempel droppe frokost kan kroppen finne på å «si ifra» utover dagen og på kvelden.
– I tillegg til faste måltider bør man alltid ha litt «nødmat» som barer, nøtter eller frukt lett tilgjengelig. Dersom suget etter «noe godt» likevel trenger på, stopp opp og bruk tretti sekunder på å kjenne etter om det egentlig er noe annet du egentlig trenger, eller som kan styre de følelsene du har. Ved å ha med «hodet» i beslutningen øver du deg på å ta mer bevisste valg.
Han legger til at det aller enkleste rådet for å unngå fristelser, er å begrense tilgangen på søtsaker hjemme.
– Spesielt det å handle store partier med brus, godteri og potetgull fordi det er på tilbud eller fordi det er rimeligere å kjøpe flere, bør man unngå om man lett lar seg friste, sier han.
Noen holder også trøstespisingen sin hemmelig. På spørsmål om man skjuler enkelte måltider, for eksempel gatekjøkkenmat for partneren sin, svarer 11 prosent bekreftende. Undersøkelsen viser også at 24 prosent tror partneren deres synes de har en usunn livsstil.
Thorp oppfordrer par til å være ærlig med hverandre og heller finne en gyllen middelvei der man tar hensyn til hverandres behov, mål, men også lyster.
– De færreste av oss orker en asketisk livsstil, men det å holde ting skjult medfører bare dårlig samvittighet. Det kan gjøre at du mister troen og motivasjonen på at du kan få til varige endringer i livsstilen, dersom du egentlig ønsker det, avslutter Thorp.
