Bjørn Ivar Bergs nye bok, Sølvtyverier på Kongsberg 1623–1861, forteller om små og store tyverisaker. Den avdekker en mytebelagt kriminalitet, og forbryterne og deres stilling i samfunnet er forsøkt identifisert.
Fra gruvene på Kongsberg ble det utvunnet sølv for store verdier i årene 1623–1958. Noe av det kom på avveier. Tjuvsølv gikk mellom flere hender til gullsmeder og bygdesølvsmeder. Etterforskning påviste sølvets veier til by og bygd. Det havnet i gårdssmier på Hedemarken, ble fraktet med kløvhest over Hardangervidda til Bergen eller med dampskip til København. Med varierende hell strevde bedriftsledelse og myndigheter med å motvirke, oppdage og straffeforfølge tyveriene.
Boken Sølvtyverier på Kongsberg 1623–1861 forteller om små og store tyverisaker, med et fargerikt persongalleri bestående av omkring fem hundre involverte. Boka er resultatet av en inngående undersøkelse for å avdekke en mytebelagt type kriminalitet, så langt den kan spores i rettsprotokoller og andre kilder.
Forbryterne og deres stilling i samfunnet er forsøkt identifisert. Bokas sosialhistoriske innfallsvinkel gir et nyansert bilde av de mange samfunnsgruppene som var involvert, fra fattige arbeidere til velstående borgere. Mange bygdefolk var mellomhandlere i helerinettverkene som håndterte sølvet på dets vei fra gruver og andre arbeidssteder, til dem som kunne nyttiggjøre seg det.
