I svært mange saker som handler om fritidsbolig mangler partiene en troverdig hyttepolitikk. Det viser en rundspørring som Norsk Hyttelag har gjort til alle de politiske partiene foran valget. – Et demokratisk problem, sier generalsekretær i Norsk Hyttelag, Audun Bringsvor.
Rundspørringen viser at de fleste partiene rett og slett mangler en hyttepolitikk i mange viktige saker for hyttefolk. Når vi spør om eiendomsskatt, utbygging, avgiftsnivå og skiløyper lar de det være opp til partiene lokalt å avgjøre politikken. En stemme på etablerte partier kan dermed slå helt forskjellig ut avhengig av hvilken kommune du har hytte, sier Bringsvor. – Stemmer du det samme som i stortingsvalget, blir du lurt.
– Siden de politiske partiene overlater så mange av de viktige spørsmålene av betydning for hyttefolket til lokalpartiene, betyr det at hyttefolk ikke har noen reell mulighet til å påvirke viktige saker som angår dem, fordi hyttefolk ikke har lokal stemmerett, sier Bringsvor. Dermed blir det slik at stadig færre stemmeberettigede tar stadig viktigere beslutninger for stadig flere, uten at de som blir berørt av beslutningen har innflytelse eller muligheten til å bli hørt.
– Dette er et stort problem i kommuner hvor det er flere hyttefolk enn fastboende, men også i mindre typiske hyttekommuner hvor det er færre hytter og lokalpolitikerne ikke har fokus på hyttepolitikk. Begge deler utgjør et demokratisk problem, slår Bringsvor fast.
I rundspørringen som Norsk Hyttelag har gjennomført til alle de politiske partiene foran årets kommunevalg, fremgår det at mange av partiene mangler en nasjonal politikk i viktige saker som angår hyttefolk.
For eksempel har Arbeiderpartiet sentralt ingen mening om eiendomsskatt, men lar det være opp til partiene lokalt om man bør innføre eiendomsskatt eller ikke, og eventuelt hvilken sats man skal legge seg på. – Å stemme på Arbeiderpartiet i en kommune kan dermed slå helt annerledes ut enn å stemme Arbeiderpartiet i en annen kommune, sier Bringsvor.
Høyre vil også overlate beslutninger om eiendomsskatt til kommunene, selv om de i regjering arbeider for å redusere kommunenes handlingsrom ved å redusere den maksimale skattesatsen. I sitt svar til Norsk Hyttelag begrunner de synspunktet med at avgjørelsen om eiendomsskatt må tas nærmest innbyggerne, uten å problematisere at det er flere enn innbyggerne med stemmerett som må betale eiendomsskatt.
Fremskrittspartiet svarer kort og konsist at de ønsker å fjerne eiendomsskatten. Likevel vet vi at Frp-styrte kommuner som Hvaler krever inn mer enn 8 000 kroner i eiendomsskatt per innbygger. Det er klart høyest av alle landets kommuner. – Regnestykket er feil, forsvarer ordfører Eivind Normann Borge seg med, beløpet er mye lavere per innbygger fordi mesteparten av skatten betales av hytteeierne.
Mange tror at retten til skiløyper er regulert av allemannsretten. Det stemmer ikke helt. Du kan nemlig gå på ski hvor du vil i utmark, men maskinpreparerte løyper krever opptil flere tillatelser og løyver. Flere hytteeiere har de siste årene opplevd at skiløyper stenges på grunn av dårlig reguleringsarbeid fra kommunens side eller konflikter med grunneiere.
På vårt spørsmål om det bør bli lettere for kommunene å sikre et godt løypetilbud, svarer Arbeiderpartiet at de vil arbeide for å ta vare på bynære friluftsområder og at de vil grunnlovsfeste allemannsretten. Hva det betyr i praksis, er ikke godt å si.
Høyre svarer at de vil styrke det lokale selvstyret, og mener at skiløyper er et lokalt anliggende. Venstre mener at allemannsretten er viktig, og at hver enkelt kommune bør finne gode løsninger i samarbeid med grunneiere. Fremskrittspartiet har et inntrykk av at dette er noe kommunene klarer fint. KrF mener det fortsatt bør være opp til hver enkelt grunneier å tillate løypekjøring, og opp til kommunen å bidra med ”klok utøvelse av lokalt skjønn”.
Det nærmeste vi kommer et positivt svar er Senterpartiet som hyller innsatsen til de frivillige, og om nødvendig kan tenke seg å se på reglene for å legge bedre til rette for at de skal få gjort dette på best mulig måte.
– Fra vår side handler ikke dette om de mange kommunene der det fungerer fint, men hvilken verktøykasse vi har til rådighet i de kommunene der det svikter helt, forklarer Bringsvor. – I Hjartdal var de viktigste skiløypene stengt i flere år mens politikerne forsøkte å lage en kommunal sti- og løypeplan. På Geilo parkerer en grunneier en gravemaskin midt i traséen til en av de mest sentrale løypene. I Valdres går det en sammenhengende skiløype fra Beitostølen til Danebu – med unntak av en strekning i Nord-Aurdal hvor grunneieren ikke er mottakelig for ”klok utøvelse av lokalt skjønn”.
For mange som eier bolig eller fritidsbolig i et verneområde eller langs kysten, er det en utfordring å modernisere eller vedlikeholde eiendommen. Regelverket er svært strengt, noe det også må være for å unngå at allemannsretten reduseres og strandsonen privatiseres.
Dagens regler gjør det imidlertid vanskelig å vedlikeholde. Skal du reparere en brygge, skal det lite til før tiltaket blir regnet som en ny byggesak i stedet for en reparasjon, noe som er forbudt.
Kommunene har fått stor frihet til å håndheve dette regelverket, noe som fører til at lokalpolitikere som ikke nødvendigvis er byggekyndige ilegger forbud og gir dispensasjoner basert på et svært personlig skjønn. Det som er tillatt i en kommune, kan dermed være totalt forbudt i nabokommunen.
KrF svarer at dette skal forvaltes av den enkelte kommune og at man ikke ser noen grunn til å gi noe sentralt direktiv i slike saker. SV og MDG ønsker at regelverket skal håndheves strengere enn i dag.
Venstre sier de er for en forenkling av regelverket som gjør det mulig å utføre vedlikehold på eksisterende bebyggelse samtidig som vi beholder et vern av både strandsone og LNF-områder. Fremskrittspartiet ønsker også et nytt regelverk som gjør det mulig å reparere og vedlikeholde eksisterende bygningsmasse uten problemer.
– Alt i alt kan vi vel gå ut fra at det fortsatt vil være vanskelig å vite om din kommune er en ja- eller nei-kommune, sier Bringsvor, vi kan vel nesten oppsummere det hele med Høyres svar: ”Vi ønsker å forenkle regelverket, samtidig vil vi styrke det lokale selvstyret på dette området.”
De fleste kommunale avgifter skal skrives ut etter selvkostprinsippet, og vil dermed være avhengig av kommunens kostnadsnivå. Dette kan igjen henge sammen med både geografi og avstander, og ikke minst kommunens evne til å drive effektivt.
– For hyttefolkets del ser vi at kommunene ofte bruker gebyr på fritidseiendom til å subsidiere helårsboliger, forklarer Bringsvor. – Når en kommune fastsetter både vann- og avløpsgebyr på grunnlag av estimert årlig vannforbruk, og stipulerer at to pensjonister i en enkel hytte på 100 kvadrat har samme vannforbruk som en fastboende tenåringsfamilie, er det noe som ikke stemmer.
Høyre svarer igjen at lovverket oppfordrer til differensierte satser, men at ”dette er et klart lokalt spørsmål”. Senterpartiet forstår problemstillingen, men ”er skeptiske til ordninger som kan overstyre det lokale selvstyret”. Fremskrittspartiet svarer at ”kommunene skal selv bestrebe at dette oppnås mest mulig rettferdig.” Venstre har ikke tatt stilling til dette, men mener det er noe som ”hver enkelt kommune må bestemme selv”.
Konklusjonen på dette spørsmålet må vel være at de fleste partiene mener at det kommunale selvstyret også omfatter retten til å forskjellsbehandle.
Når vi ser på TV og leser avisene får vi inntrykk av at det er Jonas og Erna eller Kjell Ingolf og Bjørnar vi skal stemme på i september. Men det er det ikke. Vi skal stemme på en rekke mer eller mindre kjente lokalpolitikere, og i din kommune kan det godt hende at Frp vil ha eiendomsskatt mens SV vil legge aldershjemmet ut på anbud.
Er du hytteeier kan du være sikker på at lokalpartiene ikke følger retningslinjene fra partiet sentralt, for det finnes ingen retningslinjer når det gjelder hyttepolitikk. Men det gjør sannsynligvis ingenting, for som hytteeier har du ikke stemmerett likevel …
– Vi får håpe at de som faktisk har stemmerett også tenker på oss når de avlegger stemme den 9. september, avslutter Bringsvor.