Arbeidstakere som er stengt ute av Norge har krav på sykepenger for perioden de ikke har hatt mulighet til å jobbe. Arbeidsgiver har plikt til å forskuttere, men det er så langt ikke avklart hvordan kravet skal fremmes.
29. januar 2021 ble utlendingers mulighet til å reise inn i Norge betydelig strammet inn. Dette førte til at mange utenlandske ansatte ikke kom seg tilbake på jobb etter hjemreise.
Frem til nå har mange av disse sittet hjemme uten lønn. Noen har avviklet perioder med ferie, noen arbeidsgivere har valgt å betale ut lønn, mens enkelte også har vært permittert – selv om det har vært omdiskutert.
Før helgen kom regjeringen imidlertid med en forskrift som har tilbakevirkende kraft fra 29. januar 2021. Der innfører de rett til sykepenger til ansatte som er rammet av innreiserestriksjonene.
– Kompensasjonsgraden er satt til 70 % av det vanlige grunnlaget for sykepenger, og arbeidsgiver er pålagt å forskuttere denne ytelsen med tilbakevirkende kraft. Arbeidsgiver kan kreve det forskutterte beløpet refundert fra NAV. Ordningen skal gjelde frem til innreiserestriksjonene oppheves, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Atle Torp.
Det er så langt ikke avklart hvordan arbeidsgiver skal fremme sitt refusjonskrav. Arbeidstaker kan kreve erstatning for tap av arbeidsinntekt.
Modellen det legges opp til baserer seg på sykepengeregelverket vi har i dag, som gjøres gjeldende så langt det passer. Her må man naturlig nok gjøre unntak fra kravet om aktivitet og oppfølging, som normalt gjelder for alle som mottar sykepenger.
– Kompensasjonsgraden skal være 70 % av sykepengegrunnlaget beregnet etter det vanlige regelverket. Det er altså ingen full kompensasjon, som man vanligvis får ved sykepenger. Husk også at sykepenger ikke er den lønnen vedkommende skulle hatt, men en beregnet størrelse som baserer seg på inntekt innberettet til a-ordningen 3 hele kalendermåneder forut for tidspunktet hvor vedkommende ble forhindret fra innreise, sier Atle Torp i Simployer.
Her er det også en del unntak avhengig av endringer siste 3 måneder som man kan måtte ta høyde for når lønnen fastsettes. Dette må sjekkes nærmere før lønnen beregnes.
Det settes som vilkår at det ikke mottas andre offentlige ytelser som dekker inntektstapet.
– Her kan dagpenger under permittering være et eksempel. Den mottatte ytelsen skal gi opptjening til andre ytelser i folketrygden og telle med ved der man eksempelvis senere blir syk og mottar sykepenger under sykdom eller går ut i foreldrepermisjon, sier Torp.
Mottatt ytelse vil imidlertid ikke telle med når det gjelder det maksimalt antall sykepengedager man kan motta fra NAV, som normalt er 248 stønadsdager i løpet av siste 3 år.
Når det gjelder alle som har avtalt ferie for deler av denne perioden, vil det ikke gis kompensasjon i ferieperiodene, på samme måte som for sykepenger.
– Der arbeidsgiver og arbeidstaker sammen blir enige om å omgjøre avtalt ferie, vil ytelsen likevel kunne bli utbetalt. En omgjøring her krever at arbeidsgiver og arbeidstaker er enige. Arbeidstaker kan derfor ikke kreve omgjøring ensidig. For alle som allerede har utbetalt lønn er det gode nyheter, da de da bare kan fremme refusjonskrav overfor NAV, sier Torp.
Det er imidlertid mulig for arbeidsgiver å nekte forskutteringen til arbeidstakere som har reist i strid med nasjonale myndigheters reiseråd.
– Dersom ansatte har brutt UD sine reiseråd da de reiste ut av Norge, og ikke kommet seg tilbake på jobb igjen på grunn av innreiserestriksjoner, vil man derfor kunne avslå å utbetale kompensasjon, sier Atle Torp i Simployer.
