For tredje gang på rad har partiene som er for katalansk uavhengighet vunnet absolutt flertall i det katalanske lokalvalget. 74 representanter i parlamentet er en klar seiersmargin til de 68 som kreves for å ha flertall.
Av Jordi Oriola Folch, samfunnskommentator.
Etter forrige valg var de også i overtall med 70 representanter. Denne gangen fikk de i tillegg 51,22% av stemmene og sikret dermed også rent flertall i antall stemmer.
Dette valget skulle egentlig ha funnet sted neste år, men ble fremskutt fordi de spanske domstolene avsatte den katalanske presidenten Quim Torra fordi han ikke ville føye seg etter valgstyret, som sa at han måtte fjerne et banner som kritiserte fengslingen av katalanske politikere. Presidenten nektet og hevdet at dette falt under retten til ytringsfrihet. De spanske domstolene vurderte dette som forakt, og tilstrekkelig grunnlag for å, med makt, avsette presidenten i Katalonia og fremskynde valget.
Den midlertidige katalanske regjeringen hadde, etter råd fra helseeksperter, besluttet å utsette valget i fem måneder til den tredje bølgen av Covid-19 var tilstrekkelig redusert. Igjen grep det spanske rettssystemet inn og krevde at valget skulle avholdes 14 februar. Dette er det samme spanske rettssystemet som holder 9 katalanske politikere og aktivister fengslet, og som har utstedt arrestordre på 7 katalanske politikere som lever i eksil.
Denne arrestordren har belgiske og tyske domstoler avslått fordi de ikke fant anklagene berettiget og fordi deres vurdering var at det ikke fantes garanti for en rettferdig rettsprosess i Spania. Spanske myndigheter har også utstedt en arrestordre mot en musiker fra Mallorca – som lever i eksil i Belgia – for å ha kritisert det spanske kongehuset i sine sanger. Den 16. februar fengslet de også en annen musiker, Pablo Hasél, på samme grunnlag.
I denne konteksten, og til tross for at hele statsapparatet og den spanske pressen har kjempet imot, har tilhengerne av uavhengighet igjen vunnet med et absolutt flertall som er større enn noen sinne, og mer enn 50% av stemmene.
I opposisjon til uavhengighetsbevegelsen finner vi den tidligere spanske helseministeren fra sosialistpartiet, plassert som presidentkandidat i det katalanske sosialistpartiet tre uker før valget, som har full støtte fra staten, spansk presse og unionistbevegelsen generelt. De klarte å bli største parti, med like mange representanter i parlamentet som det største uavhengighetspartiet.
I tillegg motsetter det spanske høyreekstreme partiet VOX seg katalansk uavhengighet. De fikk for første gang 11 representanter inn i det katalanske parlamentet, på bekostning av de konservative partiene PP og Ciutadans som ble tilnærmet utradert i dette valget.
Med dette som utgangspunkt kan ikke den spanske staten og EU lenger nekte det katalanske samfunnet retten til selvbestemmelse gjennom en folkeavstemning med demokratiske garantier, full gjennomsiktighet og uten skittent spill. Når alt kommer til alt handler demokrati om å la befolkningen fatte beslutninger ved valgurnene, og ikke hindre deres vilje ved bruk av et lovverk som nettopp skulle garantere et rammeverk som respekterer et samfunns rett til selvbestemmelse.
