Norges idrettsforbund ønsker at alle utøvere skal føle seg helt trygge på at dopingkontrollen skjer i samsvar med regelverket og på en forsvarlig måte. For å sikre rettferdige idrettskonkurranser, ønsker vi også at alle utøvere skal møte konkurrenter som har vært underlagt det samme testregimet.
Det er målet. Spørsmålet er hvordan vi kommer dit. Idrettsforbundet har bedt WADA vurdere en sentralisert løsning. Hvorfor har vi gjort det?
Uavhengighet fra både idretten og myndighetene
Antidopingarbeidet er dessverre ikke like godt utviklet og ivaretatt i alle land. Det er de nasjonale antidopingbyråene som er ansvarlige for å ta dopingprøver av nasjonale utøvere. Det er en utfordring at disse antidopingbyråene ikke i tilstrekkelig grad er uavhengige. Uavhengighet i denne sammenheng innebærer ikke bare uavhengighet fra idretten, men også uavhengighet fra myndighetene. Om det er noe erfaringene fra Russland viser, så er det at myndigheter kan ha en sterk egeninteresse i gode idrettsresultater, og at det ikke nødvendigvis er tilstrekkelig å ha et nasjonalt antidopingbyrå.
Nasjonale antidopingbyråer er normalt finansiert av myndighetene i det aktuelle landet. Selv om Kulturdepartementet utpeker halve styret i Antidoping Norge, og finansierer hoveddelen av Antidoping Norges virksomhet, påvirker heldigvis ikke departementet hvordan testingen av norske utøvere foregår.
Verden ser imidlertid annerledes ut. Dette er en realitet vi må ta inn over oss, og som vi mener bør få betydning for hvordan antidopingarbeidet organiseres og utvikles internasjonalt fremover. Det er omfattende korrupsjon i mange land. Det er naivt å tro at korrupsjonen ikke vil påvirke antidopingarbeidet, også det arbeidet som skjer i regi av et nasjonalt antidopingbyrå.
Det er også svært ulik ressurstilgang i antidopingarbeidet. Fattige land sliter med en rekke utfordringer, og har sjelden antidoping øverst på agendaen eller særlige ressurser å kunne bruke på antidopingarbeidet. Dette får selvsagt betydning for hvilket testregime utøverne i disse landene underlegges.
Med dette som bakteppe, mener vi at vi må tenke nytt. NIF sitter ikke selv på fasiten, men vi har gitt våre innspill til WADA for å bidra konstruktivt inn i arbeidet med å løse de utfordringene vi ser.
Uavhengig organ som virker globalt
Vi har derfor oppfordret WADA til å vurdere en sentralisert løsning. Vi er opptatt av målet, og for oss er det helt underordnet om WADA mener at stiftelsen International Testing Agency er en mulig løsning, eller anser et annet sentralisert organ som mer egnet.
Vi tenker at et slikt organ bør ha regionale/nasjonale forgreninger, og gjerne virke gjennom nasjonale antidopingbyråer. Vårt poeng er å etablere en struktur som virker globalt, og dermed gjør antidopingarbeidet nasjonalt mindre sårbart for ytre press og usikker finansiering. På den måten sikrer man at de som tar dopingtester og etterforsker mulige brudd på antidopingregelverket, kan arbeide helt uavhengig av både idretten og staten i det aktuelle landet. Et slikt sentralisert organ vil også kunne sørge for felles opplæring og sertifisering av alle dopingkontrollører, og må tilføres tilstrekkelige midler, slik at det kan bidra til en jevn fordeling av ressurser og innsats i de ulike delene av verden.
Vi tror dette vil bidra til at langt flere utøvere enn i dag blir gjenstand for en kvalitetsmessig god, systematisk og uavhengig testing, og at det vil være et viktig bidrag for å sikre like konkurransevilkår for utøverne, og det er jo det dette handler om.
Mange rene utøvere er blitt frarøvet medaljer og plasseringer. For å lykkes i den globale kampen mot doping, må vi tørre å tenke nytt. Dette innebærer at vi alle må utfordre hverandre, legge til rette for nytenkning, og være innstilt på endringer.
Både Kulturdepartementet, WADAs visepresident Linda Hofstad Helleland og Antidoping Norge har takket ja til vårt initiativ om å møtes og diskutere utfordringene i det internasjonale antidopingarbeidet. Det ser vi frem til!
Karen Kvalevåg
Generalsekretær Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.