Da korona-pandemien rammet Norge stoppet landet nesten opp. Det så vi tydelig på bildene av tomme gater og i ledighetsstatistikken. Men vi så også tegn på at Norge stoppet opp andre steder. Jorden rystet målbart mindre i Norge da vi begynte å holde oss hjemme og holde avstand.
Av: Steven Gibbons, Norges Geotekniske Institutt og Mathilde B. Sørensen Universitetet i Bergen.
Som seismologer er vi interesserte i hvordan jorden beveger seg. Målingene våre gir oss viktig informasjon om hvor det skjer jordskjelv, sprengninger og andre store smell. Men vi måler også de rystelser som oppstår når havet slår mot kysten eller når vi mennesker beveger oss rundt i biler, tog og til fots.
Bevegelsene er små, vanligvis bare noen nanometer. Men de registreres tydelig på de følsomme måleinstrumentene. Denne typen rystelser kaller vi for støy. Støyen ønsker vi vanligvis å filtrere bort slik at signalene vi er interesserte i blir så tydelig som mulig.
I Norge er det Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk som overvåker jordens bevegelser. Universitetet i Bergen (UiB) har ansvar for driften av en rekke stasjoner på det norske fastlandet og i Arktis. En del av stasjonene er plassert nær de større byene der nivået av menneskeskapt støy er høyt. Det er for eksempel plassert en målestasjon i kjelleren på Realfagbygget ved UiB, midt i Bergen sentrum. Det er her vi ser hvordan korona-tiltakene påvirker jordens bevegelser.
Figuren viser støynivået som ble registrert på målestasjonen i Bergen i perioden fra 1. februar til 15. april 2020. Dager med mye støy gir et stort utslag på kurven. Hvis man bare ser på februar er det tydelig at det er et regelmessig mønster i støyen. Det er mye mer støy på dagtid enn om natten. Støyen er også kraftigere på dagtid i ukedagene enn i helgen. Man ser også en klar tendens til at det er mindre støy på fredager enn på andre ukedager. Dette er noe som går igjen på flere av målestasjonene og skyldes nok at mange innimellom tar seg fri en fredag.
Ser vi videre frem i tid på grafen begynner vi å se effekten av korona-tiltakene. Allerede fra den 13. mars, da regjeringen forbød store arrangementer, ble støynivået noe mindre. En uke senere da skoler, barnehager og en rekke virksomheter stengte, gikk støyen kraftig ned. Dette gjaldt både i ukedagene og i helgene. Jorden rystet rett og slett mindre i Bergen.
Videre innover i april ser vi at det var en rolig påske i Bergen. Dette er noe vi ser hvert år. Når bergenserne drar på hytten roer jorden ned seg og ryster mindre. Men i år var det allikevel annerledes. I år tilbrakte bergenserne påsken hjemme med hytteforbud og familiekos over nett. Til tross for dette var rystningene i Bergen lavere enn en normal helg. Bergenserne holdt seg med andre ord hjemme.
Vi har sett på tilsvarende kurver for alle UiBs seismografer på det norske fastlandet, og tendensen er klar. På alle målestasjoner nær de største byene ser vi en tydelig endring i støyen etter korona-tiltakene ble innført.
De fleste av våre instrumenter er plassert langt ute på landet og er derfor lite påvirket av menneskelig aktivitet. Her forventer vi ikke å se noen endring i støyen som følge av korona-tiltakene. Men på instrumentene som befinner seg nærmere byene er effekten tydelig. Jorden ryster mindre når vi er hjemme og holder avstand.
Kan vi da bruke disse målinger til å overvåke om nordmennene overholder korona-tiltakene? Neppe. Til det er det for langt mellom målestasjonene, og støybildet er for komplekst. Vårt hovedmål er å overvåke jordskjelv på fastlandet og på norsk sokkel. En bedre forståelse av støybildet vil hjelpe oss å finne jordskjelv og steinrassignaler i bakgrunnsstøyen.
Koronakrisen har motivert en global dugnad blant både profesjonelle og amatørseismologer for å kartlegge byens hjerteslag verden over. Det nye fokuset på hvordan støybildet forandrer seg over tid vil hjelpe oss i den daglige tolkningen av jordens rystelser.
Artikkelen ble først publisert i Aftenposten Viten 24. april 2020.
