Foreslår å utrede disse 20 områdene for havvind

havvind

En bredt sammensatt direktoratsgruppe ledet av NVE, har identifisert 20 områder for havvind, som det anbefales å utrede videre. Dette er områder som er teknisk egnet for havvind, og hvor interessekonfliktene er relativt lave. I den videre prosessen skal det gjennomføres grundige konsekvensutredninger for å snevre inn arealene ytterligere.

– Sammen med flere direktorater og fagmiljøer har vi identifisert 20 havområder med gode vindressurser, der interessekonfliktene mellom miljø, fiskeri og andre næringer er relativt lave. Dette er områder langs hele kysten, fra Skagerak i sør til Barentshavet i nord. Disse havområdene bør nå utredes nærmere for å finne de arealene som er best egnet for havvind, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

Regjeringen har en ambisjon om å legge til rette arealer for utbygging av 30 GW havvind. En slik utbygging vil tilsvare nesten en dobling av norsk kraftproduksjon. Olje- og energidepartementet (OED) har bedt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om en anbefaling til hvilke havområder som kan være aktuelle for vindkraft.

Forslaget er utarbeidet av NVE, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Kystverket, Oljedirektoratet og Forsvarsbygg. I tillegg har Petroleumstilsynet hatt en observatørrolle, mens Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning, Statnett, Luftfartstilsynet, Meteorologisk institutt, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Avinor har levert relevant kunnskap og data. Arbeidet legges fram på et pressemøte med Olje- og energiministeren.

Områdene som skal utredes videre, er de arealene direktoratsgruppa anser som mest egnet for havvind, basert på kjent kunnskap. Det betyr at områdene er teknisk egnet, og har relativt lave interessekonflikter. Samtidig vil også disse områdene kunne ha interessekonflikter, knyttet til for eksempel havbruk, fiskeri, miljøinteresser, petroleum og skipsfart. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvert enkelt område. Hele direktoratsgruppa mener at det innenfor 19 av de 20 identifiserte områdene vil være mulig å bygge ut prosjekter, som både tar hensyn til arealverdier og som kan sameksistere med andre interesser.

Les også:  Sier nei til å åpne Nordland VI

– Vi sitter ikke med fasiten i dag for hvor mye havvind det skal bygges og hvor. Vi vil trenge nærmere utredninger om miljø- og næringsinteresser, men også av økonomi, virkninger for kraftsystemet og behovet for nett. I den prosessen kan det tenkes at noen områder blir mindre eller utgår helt, sier Lund.

Alle de identifiserte områdene skal gjennom en strategisk konsekvensutredning, før en eventuell åpning og utlysning. I tillegg til kartene med de 20 områdene og faglige beskrivelser, har direktoratsgruppa laget et forslag til utredningsprogram, som skal sendes på høring. Dette setter rammene for videre utredninger, som vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag og legge til rette for å velge de områdene som er mest egnet for utbygging av havvind. Disse prosessene følges opp av OED.

En omfattende utbygging av havvind vil ha store virkninger på det norske kraftsystemet. Økonomiske vurderinger av å bygge ut havvind har ikke vært en del av oppdraget. Direktoratsgruppa har heller ikke konkret vurdert behovet for nye nettinvesteringer.

– Vi har i dette arbeidet ikke vurdert økonomien i å bygge ut mye havvind. I dag er ikke vindkraft til havs lønnsomt i Norge. Dersom det skal bygges ut mye havvind, vil det også bli behov for omfattende investeringer i nytt nett, både til havs og på land, sier Lund.

OED utlyste de første havvindområdene utenfor Norge i mars i år. En del av oppdraget til direktoratsgruppa har vært å lage en tidsplan for en mulig ny tildeling av havvindområder i 2025, og vurdere om det er mulig å øke kapasiteten i de åpnede områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

Les også:  Listhaug: – Regjeringen er bakpå i sikkerhetspolitikken

Ut fra studiene som allerede er gjennomført, mener direktoratsgruppa at det er mulig å gjennomføre en tildeling i 2025, og at dette i så fall må være utvidelser av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. For disse områdene er det både identifisert mulighet for kapasitetsutvidelse og nye arealer.

I forkant av en tildeling for utvidelsene av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord i 2025 må det gjennomføres en egen prosess for disse to områdene, hvor den strategiske konsekvensutredningen og åpningsprosessen slås sammen. Direktoratsgruppa mener dette er mulig fordi områdene overlapper med arealer som allerede er åpnet for havvind og hvor det er innhentet mye kunnskap.

Vi har lite kunnskap om de øvrige 18 identifiserte områdene. Disse må gjennom en ordinær prosess med strategisk konsekvensutredning. Forskjellen fra områdene som utredes for 2025 er mer omfattende datainnsamling og tyngre involvering av involverte parter ettersom grunnlaget er mer begrenset, og siden prioritering mellom ulike arealer er en viktigere oppgave her. Tiden det vil ta å gjennomføre en tilstrekkelig solid vurdering med nødvendig involvering, gjør at direktoratsgruppa mener at det ikke er gjennomførbart med en tildeling innen 2025 for disse 18 områdene.

Et viktig utgangspunkt for oppdraget til direktoratsgruppa har vært å finne områder som både tar vare på viktige miljøverdier og sikrer god sameksistens med andre næringer.

– Kunnskap om sjøfuglenes bruk av kysten og havet har bidratt til at de foreslåtte områdene for havvind ligger langt fra kysten, og dermed i god avstand til viktige sjøfuglkolonier. Det er behov for betydelig økt produksjon av fornybar energi for å nå klimamålene. Derfor er det viktig med langsiktig miljøovervåking, slik at hensynet til miljøet ivaretas i utviklingen av havvind og andre marine næringer, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Les også:  Sortland: Sterk Ap-kritikk av Høyre i Kleiva-saken

– De fleste av de 20 områdene som rapporten peker på, ligger utenfor viktige fiskeområder, og i områdene som er pekt ut som egnede for havbruk til havs kan det være mulig med sameksistens. Fiskeridirektoratets hovedoppgave i arbeidet med å finne egnede områder for havvind har vært å ivareta fiskeri- og akvakulturinteressene på best mulig vis, samtidig som vi skal være konstruktive og bidra til å finne gode løsninger. Selv om direktoratsgruppen samlet står bak anbefalingen om 19 av de 20 områdene, er det viktig å få fram at vi mangler kunnskap om hvordan havvind påvirker akvakultur og fiskebestandene. Denne kunnskapen er det viktig å få, sier fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen.

– Sjøtransportens konkurransekraft, behovet for sikker og effektiv ferdsel, og forholdet til klimagassutslipp fra sjøtransporten har vært viktig for Kystverket i direktoratgruppens arbeid. Konsekvenser vindkraftverk til havs kan få for disse forholdene har vært et fokusområde, og Kystverket har i arbeidet spilt inn forslag til justering av områdene grunnet trafikkmønster, konflikt med trafikkseparasjonssystem og behovet for skipskorridorer, sier Kystdirektør Einar Vik Arset.

– Oljedirektoratet er opptatt av god ressursforvaltning av de norske havområdene, og har 50 års erfaring med sameksistens mellom petroleumsnæringen og andre brukere av havet. Petroleum og lager for CO2 er stedbundne ressurser. Tidlig dialog og koordinering mellom næringer er avgjørende for å sikre god sameksistens, og slik begrense eventuelle areal- og interessekonflikter. Det betyr at petroleum- og lagringsressurser må kartlegges på best mulig vis før eventuell etablering av havvind, sier Torgeir Stordal, direktør i Oljedirektoratet.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.