Lønnsutviklingen for lektorene har vært den laveste i hele kommunesektoren de siste årene. De har ikke blitt prioritert i de sentrale forhandlingene, og resultatet er at deres lønnsvekst i perioden 2004 til 2015 var 14 prosentpoeng lavere enn snittet for andre kommuneansatte.
Norsk skole mangler kvalifiserte lærere. Akademikerne jobber for at kompetanse og resultater belønnes i langt større grad enn i dag.
– Det er i skolen de aller flinkeste folkene bør jobbe. Skal vi lykkes i at flere skal velge skolen som arbeidsplass og sikre høy kvalitet, må vi gjøre det mer attraktivt å være lektor og lærer. Situasjonen vil ikke bedres med dagens lønnssystem. Vi krever en systemendring til lokale forhandlinger, sier Jan Olav Birkenhagen, leder for Akademikerne Kommune.
Lønnen forhandles gjennom lokale forhandlinger for Akademikerne medlemmer, med ett unntak: Ansatte i skolen. Det er ingen grunn til at det skal være slik, understreker Birkenhagen.
– Det er i skolen de aller flinkeste folkene bør jobbe. Skal vi lykkes i at flere skal velge skolen som arbeidsplass og sikre høy kvalitet, må vi gjøre det mer attraktivt å være lektor og lærer. Situasjonen vil ikke bedres med dagens lønnssystem. Vi krever en systemendring til lokale forhandlinger, sier Birkenhagen.
– Den svake utviklingen skyldes måten vi forhandler lønn på i kommunal sektor. Lønnstillegg gis i all hovedsak sentralt, og er i liten grad forbundet med innsats og kompetanse. Dersom det ikke snart skjer noe risikerer vi at kvaliteten på undervisningen svekkes, sier Birkenhagen.