Digitalisering i fjøset

sopra steria

Enda sunnere, roligere dyr og mer effektiv gårdsdrift. Det er noen av fruktene av den store landbruksdigitaliseringen i Norge.


På fjøset ser det ut som det alltid har gjort. Lukta er lik også. Så legger du merke til en liten dings som sitter på kragen til den nærmeste kua. Det er en sensor som blant annet forteller bonden om dyrets helse.

– Vi sitter på en hel masse helseopplysninger om hver eneste ku i Norge, og det blir stadig mer informasjon. Takket være melkeroboter kan vi nå samle 175 millioner datapunkter om det vi tidligere hadde 2,5 millioner punkter på. Det kan fortelle oss enda mer om det vi vil vite om norsk melkeproduksjon – i sanntid, sier Torkel Randem, utviklingsleder i Mimiro.

Sammen med Mette Roald, leder for området Kunde- og forretningsutvikling i TINE, øste han av landbrukets digitale erfaringer til om lag 350 tilhørere under Sopra Steria-konferansen Power of Sharing – The Human Factor, på Den Norske Opera og Ballett.

Les også:  Åpner for salg av nye Passat

Randem forteller at TINE og dens forløpere har samlet inn data om norsk melkeproduksjon i 120 år, og at informasjonsinnhentingen er blitt mer systematisk etter hvert som ny teknologi har kommet til. Nå er målet å føre videre samvirketanken ved å danne et «samvirke i skyen».

Datafangst i fjøset
I dag er det datafangst som gjelder. Mimiro, som eies av TINE og Felleskjøpet, jobber med å drive utviklingen fremover. De jobber for lykkeligere dyr, lønnsomme bønder, et bærekraftig landbruk og fornøyde og lojale forbrukere.

– Folk flest tar gode, trygge melkeprodukter som en selvfølge, men slik er det ikke. Det krever en enorm innsats, og her spiller teknologien en stadig større rolle. I Norge har hver eneste ku sitt eget helsekort. Vi vet når kua er født, hvordan slektstreet ser ut, når den sist fikk veterinærtilsyn, hvordan den fores og hvordan det går med melkeproduksjonen. I fremtiden ønsker vi å bruke sensorer til å fange enda mer relaterte data i sanntid, sier Roald.

Les også:  Fra vondt til verre til verst for pelsdyrnæringen

Setter sammen dataene
Torkel Randem har selv vokst opp på gård. Fra barndommen husker han at gården var full av folk som hjalp til med driften. I dag drives den nesten utelukkende av broren hans.

– Bønder ønsker digitalisering fordi det betyr forbedring og effektivisering. Ikke minst ønsker de et samspill mellom alle verktøyene og måleinstrumentene de har på gården, uansett om det handler om melk, kjøtt eller fôr. Dette er rollen Mimiro har fått – å hjelpe bonden med å samle inn, sette dataene sammen, analysere dem og komme med forslag til forbedringer, sier han.

Resultatet er både bedre gårdsdrift og lykkeligere kyr.

– Gjennom kontinuerlig utviklingsarbeid i landbruket for å bedre husdyrholdet samt løpende innføring av teknologi, er det i dag en ro i fjøset som vi ikke hadde før. Før var det fôring på bestemte tidspunkter. Nå vet bonden når hver ku er sulten og kan tilpasse fôringen etter behov, noe som gir mye mindre stress for dyrene, sier Randem.

Les også:  Grøntsatsning må komme øko-produsentene til gode

Erstatter ikke bonden med en robot
Mette Roald understreker at roboter og automatisering ikke kommer til å ta over norske gårder. Som før er det bonden som står i sentrum for landbruket.

– Vår rolle er å hjelpe bonden med all den informasjonen hun trenger for å ta sine beslutninger. Denne beslutningsstøtten gjør at landbruket kan levere optimalt på mattrygghet, dyrevelferd, klimaavtrykk, kvantitet og kvalitet. Det betyr enda bedre melk og ost i butikkene, og bedre betaling til bonden, sier hun.

I årene fremover spår Roald og Randem at det kommer enda mer teknologi inn i gårdsdriften. Det blir flere sensorer, mer automatisering og mer data i sanntid. Kanskje slipper også stemmestyring á la Alexa, Siri og Google Assistant inn i fjøset. Sikkert er i alle fall én ting:

– Bonden vil få enda mer tid til å stelle med dyrene, som jo er den viktigste jobben hennes, sier Roald.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.