Handels- og tjenestenæringen sysselsetter flest i privat sektor, og står for 39 prosent av verdiskapingen. Likevel har vi en næringspolitikk som ikke fungerer for disse næringene.
– Handelen er midt i en stor omstilling, men det er liten interesse for å trå til på samme måte som under oljekrisen. Politikerne henger ikke med. Vi må ha en politikk som treffer våre næringer, og som er en katalysator for nyskaping, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke.
Handels- og tjenestenæringens bidrag i norsk økonomi er viktigere enn noen gang før. Disse næringene står for 61 prosent av norsk verdiskaping. De private virksomhetene står for 39 prosent av verdiskapingen i totaløkonomien. Det viser nye beregninger fra Ny Analyse, basert på tall fra SSB.
– Vi mener det er behov for en mye mer offensiv politikk for våre næringer. Det er her folk flest jobber. Et konkret tiltak er at midler til forskning og innovasjon i større grad møter utfordringene knyttet til digitalisering og nye forretningsmodeller i handels- og tjenestenæringen, sier Ivar Horneland Kristensen.
Hele 8 av 10 jobber i dag i tjenestenæringen, og i 2060 vil dette tallet vokse til 9 av 10, viser Regjeringens perspektivmelding. Sysselsettingen i handels- og tjenestenæringen øker mer enn i industrien, og hele 87 prosent av nye jobber har kommet innen tjenester siden 2008.
Tjenestekonsumet i norske husholdninger vokser raskere enn varekonsumet. Siden 2010 har nordmenns konsum av tjenester økt med 50 prosent, mens varekonsumet kun har økt med 25 prosent i samme periode. Trenden er at folk kjøper seg fri og vil ha flere opplevelser.
– De tradisjonelle virksomhetene må omstille seg. Både næringsstrukturen og forretningsmodellene vil bli annerledes. Fremover vil vi se andre forbruks- og handlemønstre. Krav om bærekraft, bedre service og flere personlige tjenester er drivere som betyr nye forretningsmuligheter og arbeidsplasser, sier Horneland Kristensen.