Vil avvikle fylkeskommunen

jobbintervju

Fra 1. januar 2020 trådte regionreformen i kraft. Regionreformen har vært en tidkrevende prosess som har kostet mye samt vært gjenstand for omfattende debatt og mange omkamper. Fremskrittspartiet fremmet nylig forslag om å legge ned fylkeskommunen.

– 2022 skal bli det store reverseringsåret, dette kunne vært unngått om vi hadde tiltro til at kommunene, som nå er større og mer robuste, kunne tatt over oppgavene til fylkeskommunen. Oppgavene som er for store kan med fordel legges til staten, poengterer Njåstad som er kommunalpolitisk talsmann i FrP.

Les også:  LESERINNLEGG: Nei til koronapass og vaksinetvang!

En reversering vil føre med seg økte kostnader ut over det sammenslåingen allerede har kostet. Forslagsstillerne mener den beste løsningen for et land med litt over 5 million innbyggere er to forvaltningsnivåer, med stat og kommune.

– Vi trenger ikke et tredje forvaltningsledd. Hele regionreformen var tuftet på at vi trengte mindre byråkrati, ikke mer. Det er på tide å sette ned foten for hvor mye tid vi skal bruke på fylkeskommunens eksistens, og derfor er tiden inn for å fremme et forslag om å legge ned fylkeskommunen og heller fordele oppgavene mellom stat og kommune, sier Njåstad.

Les også:  PODCAST: Bred mobilisering for utelivsbransjen!

Det er ingen tvil om at fylkeskommunen oppfattes og oppleves som unødvendig både av politikere og innbyggere. Forslagsstillerne mener pengesløseriet må stanses. Overføring av fylkeskommunens oppgaver vil bringe tjenestene nærmere folk og vil spare store summer i overskuelig fremtid. Kommunene vil kunne overta de fleste oppgavene fylkeskommunene har.

I rådmannsundersøkelsen som Kommunal Rapport gjennomførte i 2013, mente 44 prosent at hele forvaltningsleddet burde blitt fjernet. Det er lite som tyder på at troen på fylkeskommunen som et nødvendig forvaltningsnivå har økt etter dette. En undersøkelse fra Norstat som ABC Nyheter presenterte høsten 2019 da fylkeskommunene var i fokus gjennom fylkestingsvalg og regionreform, viste at bare 31 prosent mente nivået hadde en rolle å spille.

Les også:  LESERINNLEGG: Anerkjenner vi krigsforbrytelser?

Regjeringen sin politikk på strukturfeltet handler om reversering og den har skapt forventning i fylkeskommunene om at staten skal ta kostnadene med reverseringen. I media fremkommer det at det er snakk om store beløp.

Anbefalt for deg

Om skribenten: Gunnar Andreassen

Forfatter og tidl. redaktør i Aftenmagasinet, Nordlandsposten.no og Ranaposten.no. Journalist og skribent i Bodøposten.no samt andre nyhetssider og blogger.