Statskogs ferske telling av ryper og skogsfugl tilsier en lovende høst for mange norske jegere. Bestandene varierer, men noen steder er tallene historisk høye.
Bildet er kraftig endret bare siden i fjor høst. Da stengte statsforetaket store områder for jakt, fordi tellingene viste for lav bestand til å jakte på.
– Vi ser en svært gledelig utvikling, både av ryper og skogsfugl. Noen steder ser vi særlig tettheter av skogsfugl som er historisk høye, sier fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.
Han gleder seg spesielt over at pila peker rett vei for orrfuglen.
– Den har hatt en langsiktig nedadgående trend, men nå har bestanden fått et løft som er høyere enn vi ser både hos rypa og annen skogsfugl, sier Breisjøberget.
Årlige bærekraftanalyser
Statskogs forvaltning av rype og skogsfugl baserer seg på kunnskap fra fagsjefens egen doktorgrad. Systemet krever årlig oppdatering av fangst, jegertrykk og anslag av bestand.
Modellen for bærekraftig rypeforvaltning tilsier at områder stenges for jakt dersom kyllingproduksjonen er for lav eller jakttrykket er vedvarende for høyt. Derfor sjekker Statskog årlig bestanden av rype og skogsfugl gjennom målinger langs 1800 kilometer takseringslinjer.
– I fjor stengte vi for nesten all fuglejakt på Statskogs arealer i Sør-Norge. Så langt jeg ser, kan vi trygt slippe til jegere på disse arealene i år innenfor rammen av bærekraftig forvaltning, sier Breisjøberget.
Statskog forvalter svært store jaktområder i Nordland og Troms. Her viser tellingene en mer variert utvikling.
På Helgeland tyder tallene på en klart voksende bestand som gir grunnlag for jakt på både rype og skogsfugl.
– Helgelandstallene er svært hyggelig lesning. Dette tyder på en lovende jakthøst, sier Breisjøberget.
Også i Salten er utsiktene for rypehøsten gode, med unntak av områder i midtre Salten. Situasjonen i indre Troms er imidlertid fortsatt krevende.
Fagsjefen i Statskog tror den lange vinteren med store snømengder i fjellene i midtre Salten og indre Troms har blitt vanskelig for rypa. Sen klekking og høy predasjon har ikke gitt det løftet i bestanden som det var forhåpninger om i år.
– Tellingene viser få kyllinger, men en grei tetthet av voksenfugl. Derfor må vi også i år være svært varsomme med jakttrykket slik at stamfuglbestanden kan gi et løft når forholdene spiller mer på lag med rypa. Hver høne legger faktisk i snitt ti egg, noe som gir et svært stort vekstpotensial, sier Breisjøberget.
Tallene for ytre deler av Troms er bedre enn i de indre delene. Dette underbygger hypotesen om at været har hemmet rypeløftet i fjellene i nord.
– Bestanden på populære Senja og Hinnøya er nå på tur opp. Vi har høstet noe kritikk for våre restriksjoner på jakta der i flere år, men nå ser vi en bestand som leverer et høstbart overskudd, sier Breisjøberget.
Bærekraftanalyser for det enkelte område pågår nå og vil være klar i løpet av få dager. Dette resulterer i et system med grønne (fri jakt), gule (begrenset jakt) og røde områder (ingen jakt). Hvordan jakta blir regulert i det enkelte området blir kunngjort om kort tid.
Statskog publiserer takseringsresultatene for det enkelte område for å gi en mer transparent og kunnskapsbasert drøfting av hvordan forvaltningen til enhver tid bør innrettes.
Statskogs største jaktområder er i Troms, Nordland, Trøndelag (Bangdalen, Røros, Kongsvoll mv), Innlandet (Ljørdalen, Finnskogen mv), Viken (Finnemarka, Sølvverket mv), Agder (Njardarheim, Gjerstad mv). I tillegg kommer en rekke mindre jaktområder i Sør- og Midt-Norge.
