SpareBank 1 Nord-Norge leverer et resultat for 1. kvartal 2019 på 973 millioner kroner før skatt. Det er 559 millioner kroner bedre enn samme periode i fjor.
– Vi fortsetter den fine utviklingen vi har hatt de siste årene. Samtidig vil jeg understreke at dette resultatet preges av fusjonen mellom forsikringsselskapene til SpareBank 1 og DNB, som for oss har en resultateffekt på 460 millioner kroner. Å satse på nasjonalt samarbeid gir stor kraft til oss som regional sparebank. Noen av verdiene vi har vært med å bygge opp også nasjonalt viser seg nå i regnskapet, og det er verdier som kommer både kunder, investorer og det nordnorske samfunnet til gode, sier konsernsjef Petter Høiseth.
Han fremhever at konsernet får økt innovasjonstakt og kraft til å utvikle produkter i toppklassen, gjennom å være en del av SpareBank 1-alliansen.
– Å samarbeide for å kunne gi kundene våre de aller beste løsningene er en sentral del av strategien vår. Vi skal tilby de beste digitale løsningene, men satser samtidig på å være fysisk tilstede. Rett og slett fordi vi ser at kundene i mange sammenhenger fortsatt ønsker å møte oss ansikt til ansikt, sier Høiseth.
Målt over de siste tolv månedene har SpareBank 1 Nord-Norge tatt markedsandeler på alle områder. På personmarked er utlånsveksten 7,2 prosent, mens den er 5,8 prosent på bedriftsmarkedet.
– Kundene er bevisste på pris, og konkurransen i det norske bankmarkedet er stor. Det gir oss lave rentemarginer, særlig på boliglån. Vi har gjort en rekke endringer i vår prisstruktur for å kunne hevde oss i konkurransen, blant annet med et nytt produkt for unge som skal kjøpe sin første bolig, sier konsernsjefen.
Nordnorsk økonomi har over tid hatt en sterkere utvikling enn landet for øvrig. På grunn av et oppsving i olje- og gassinvesteringer i sør, vil de oppleve større økonomisk oppsving enn Nord-Norge de neste årene.
– Samtidig er det viktig å understreke at den positive utviklingen i nordnorsk næringsliv fortsetter. For vår del resulterer det i svært lave utlånstap. Det er fortsatt mange muligheter for økt verdiskapning i Nord-Norge. Det som begrenser mulighetene er infrastruktur, både på veinett, flyplasser og ikke minst tilgang på arbeidskraft, understreker Høiseth.
