I en periode med krig, energikrise og pandemi ber Tekna regjeringen om å bruke revidert til å øke næringslivets omstillingsevne og sikre et godt arbeidsmarked.
– Situasjonen er vesentlig endret siste halvår, og regjeringen må styrke bedrifters konkurransekraft slik at vi fortsatt kan ha verdiskaping og trygge arbeidsplasser i hele landet, sier Tekna-president Lars Olav Grøvik.
12- mai legger regjeringen fram Revidert nasjonalbudsjett, og Tekna mener tiden nå er inne for å prioritere næringslivet.
– Vi har jobbet oss gjennom pandemien. Nå er det krig, energikrise og utsikter til renteøkning. Industrien sliter også i økende grad med råvaremangel og logistikkutfordringer. Vi mener regjeringens mål nummer én må være å sikre et fortsatt sterkt arbeidsmarked. Revidert skal brukes for å korrigere og justere for uvanlige endringer. Tiden vi er inne i er usikker, og det er nettopp i slike perioder bedriftene trenger støtte for å opprettholde risikovilje og holde aktivitetsnivået oppe, sier Grøvik.
Blant tiltakene han løfter fram er en økt satsing på forskning i næringslivet, blant annet såkalte Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN). Dette er en ordning som reduserer bedriftenes risiko ved nødvendige FoU-investeringer.
– Det er stor interesse for innovasjonsprosjekter i bedriftene, og nå er muligheten der for å følge opp med ekstra midler. Blant annet ser vi at Forskningsrådet renner over av søknader med høy kvalitet til IPN. Mange av disse ville ellers blitt innvilget, men får nå avslag. Dette er en interesse vi har ønsket, spesielt fra små og mellomstore bedrifter, og som må møtes med ekstra midler, mener Tekna-presidenten.
Tekna mener regjeringen også bør øke bevilgninger til doktorgrader i næringslivet. Dette er ordninger hvor bedriftene og utdanningsinstitusjoner samarbeider om gjennomføringen av doktorgradsprosjekter.
– Vi trenger flere med doktorkompetanse i Norge. Ordningen gir bedriftene en unik mulighet til å bygge intern kompetanse gjennom et spleiselag mellom utdanningsinstitusjoner og bedriftene. Nå ser vi at etterspørselen er langt større enn tilbudet, og da bør ordningen styrkes, sier Grøvik.
Tekna er opptatt av at tempoet i havvindsatsingen holdes oppe, og at vi må få signaler på dette allerede i revidert.
– Vi har en utålmodig leverandørindustri. En satsing på havvind vil gi viktig aktivitet for å ta leverandørindustrien inn i grønne næringer. Men vi trenger også strømmen fra havvind. Europa trenger energi. Norsk havvind må være en del av løsningen, sier Grøvik.
Han peker på at krig og krise har brakt energimarkedene i ubalanse.
-På kort sikt trenger Europa norsk naturgass, og vi ser at prisene går opp, også her hjemme. På lenger sikt styrer nå EU mot en tidligere utfasing av fossil energi enn vi trodde for bare noen uker siden. Det utfordrer oss til å avkarbonisere naturgassen og til å ta i bruk Norges store potensielle havvindressurser, understreker Grøvik.
Tekna-presidenten er bekymret for at den usikre geopolitiske situasjonen, med krig, spionasje og stadige cyberangrep, vil gjøre det vanskeligere for utenlandske kandidater å få phd-plasser ved norske lærersteder.
– Det er mange som nå må ha sikkerhetsgodkjennelse fra Utenriksdepartementet, i henhold til eksportkontrollforskriften. Ikke minst gjelder dette kandidater med teknologisk kompetanse. Det er derfor viktig at regjeringen løfter satsingen på rekruttering av phd-kandidater fra Norge også, sier Grøvik.
