I dag har arbeidsgiver ansvar for å innrapportere alle skattepliktige fordeler ansatte mottar som følge av arbeidsforholdet; eksempelvis frynsegoder i form av gaver, private reiser eller medlemskap på treningssenter som den ansatte får fra en forretningsforbindelse og som arbeidsgiver ikke har kontroll på.
– Prinsipielt mener vi at innberetningsplikten bør ligge på den som faktisk gir ytelsen og ikke arbeidsgiver. Vi setter også spørsmålstegn ved legitimiteten av å pålegge arbeidsgiveravgiftsansvaret til en part som ikke selv har kontroll over kostnaden, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.
I dag har arbeidsgiver ansvar for å innrapportere alle skattepliktige fordeler ansatte mottar som følge av arbeidsforholdet, også det som gis av forretningsforbindelser.
– I takt med at samfunnet åpner opp etter pandemien, er det viktig å stimulere næringslivet for å bidra til vekst og flere arbeidsplasser. Noe av det viktigste den nye regjeringen kan gjøre, er å forenkle og redusere administrative byrder, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.
– Et slikt område er reglene for naturalytelser eller frynsegoder som det gjerne kalles. Ved siden av at arbeidsgiver plikter å innberette alle ytelser fra forretningsforbindelser, må arbeidsgiver også sørge for betaling av arbeidsgiveravgift. Dette er regler som pålegger arbeidsgiver administrative byrder, samtidig som det kan innebære inngripende kontroll med den ansattes privatøkonomi. Reglene er detaljerte, komplekse og favner i tillegg så bredt at det for mange vil være vanskelig å holde kontroll på enhver ytelse den ansatte får fra tredjeparter.
– Regnskap Norge har utfordret myndighetene på dette tidligere og heldigvis fått noe gehør. For å bøte på noen av utfordringene ble det derfor i statsbudsjettet for 2021 gjort grep ved å øke beløpsgrensene for gaver og fjerne kravet til generell ordning. Samtidig ble arbeidsgivers oppfølging forenklet noe der det kan legges til grunn at samlede ytelser ikke vil nå opp i beløpsgrensene, forteller Aale-Hansen.
– Selv om dette var et steg i positiv retning, står vi fortsatt igjen med den grunnleggende utfordringen at reglenes rekkevidde for tredjepartsytelser er like omfattende som før.
– I stedet for å flikke på reglene mener Regnskap Norge den beste måten å løse utfordringene med naturalytelsesreglene på er å gå til kjernen, nemlig å se på omfanget av tilknytningskravet. Det vil løse mye å unnta tilbud som er vanlige i markedet, eks. personalforsikringer hos arbeidsgivers forsikringsleverandør og nabolagsrabatter. Vi foreslår også videre beløpsgrense per ytelse, sier Rune Aale-Hansen.
– Det vi peker på her vil være en kjærkommen forenkling for næringslivet og noe en ny regjering kan iverksette ganske raskt.