Ny rapport: Pelsforbud vil koste distriktene dyrt

pels

Den foreslåtte nedleggelse av pelsdyrnæringen vil kutte flere hundre millioner kroner i verdiskaping i distrikts-Norge. På gårdene rammes hele familier av et mulig forbud. Fremtiden er svært uviss for alle pelsdyrbønder.

Analysen er utført av Samfunnsøkonomisk analyse og viser at pelsdyrnæringen sto for hele 487 årsverk og 275 millioner kroner i verdiskaping i 2017.

– Næringen er liten, men likevel viktig i flere distrikter, skriver leder Rolf Røtnes i Samfunnsøkonomisk analyse AS.

Viktig verdiskaper i distriktene
Næringen er størst på Vestlandet, indre deler av Østlandet, Rogaland og i Trøndelag. Mange av kommunene der næringen er representert, er næringsfattige, og verdiskapingen fra pelsdyrproduksjonene har derfor ekstra stor verdi her.

Rapporten viser tydelig hvor viktig pelsdyrnæringen naturlig nok er for dem som har dette som sitt levebrød.

Les også:  Stor nettbutikk test: E-wheels.no vant

Avhengige av pelsdyrnæringen
Den gjennomsnittlige pelsdyrbonden er 50 år gammel og har drevet gårdsdrift med pelsdyr som en viktig inntektskilde. Flertallet av pelsdyrbøndene forsørger barn. Gården sysselsetter flere enn bare gårdeier. I snitt utgjør pelsdyrvirksomhet godt over halve husholdningenes inntekt. Bare litt over en fjerdedel av pelsdyrbøndene har i dag arbeid utenfor næringen. Blant dem som kombinerer pelsdyrproduksjon med med annen landbruksvirksomhet, er pelsdyroppdrett ofte avgjørende for gårdens lønnsomhet.

– Blant dem som kombinerer pelsdyroppdrett med annen næringsinntekt utgjør pelsdyroppdrett i snitt fortsatt 65 prosent av næringsinntektene, sier Røtnes.

Naturlig markedsjustering
Pels omsettes i et internasjonalt marked og følger konjunkturene i markedet. 2017 var på ingen måte et toppår. Kommunikasjonssjef Guri Wormdahl i Norges pelsdyralslag forklarer at næringen er vant til store prissvingninger.

Les også:  – Laksedødeligheten kan løses

– Verdien på skinn varierer, og 2017 var prismessig ikke noe toppår i så henseende. Produksjonene på verdensmarkedet var høy, og bidro således til svakere priser i tillegg til at høy produksjon over tid har gitt større varelager. Nå ligger det an til en redusert produksjon internasjonalt, og det kan således føre til at prisene stiger. Dette er forhold pelsdyrbøndene kjenner godt til gjennom sitt virke i internasjonalt marked, sier Wormdahl.

Stolte på Stortinget
Rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at bøndene trodde på politikerne og stortingsvedtaket om en fortsatt «bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringen».

Les også:  Norge inngår historisk handelsavtale med India

Flere oppgir at de etter stortingsvedtaket økte eller planla å øke produksjonen, enten i eksisterende anlegg eller ved å utvide gården. Planlegging, finansiering og tilrettelegging for vekst ble igangsatt, i tillegg til at flere la til rette for et generasjonsskifte, fremkommer det i rapporten.

Før sommeren gikk grunnlovsekspert, høyesterettsadvokat og tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet ut og advarte Stortinget mot å vedta et pelsforbud.

Fliflet uttalte at to regjeringer har lagt til grunn at utredningen og behandlingen av pelsdyrnæringens fremtid tok sikte på å bidra til forutsigbarhet. I dette perspektivet taler gode grunner for at stortingsvedtaket av 10. januar 2017 har gitt pelsdyrbøndene en beskyttet posisjon i inneværende stortingsperiode.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.