Stadig færre vil bli lærere, og stadig flere elever sier at de ofte gruer seg til å gå på skolen. Nå setter Nord universitet norsk skole og lærerutdanning under lupen.
Det er mye som skurrer i norsk skole og i lærerutdanning for tiden. Rundt omkring i hele landet står stadig flere studieplasser tomme ved grunnskolelærerutdanningene. I 2022 kom dessuten en som viser at hele 25 prosent av alle elever på mellomtrinnet ofte gruer seg til å gå på skolen.
Samtidig sier sju av ti elever at de kjeder seg.
– Dette er utviklingstrekk vi har sett over mange år, og det er alvorlig. Skolen skal være en friplass hvor elevene skal være glade, sier førstelektor Eldar Taraldsen ved Nord universitet.
Også på ungdomstrinnet og i videregående skole er det ifølge Taraldsen mange elever som opplever utenforskap og som faller fra. Samtidig er det klare symptomer på at det ikke er så greit å være lærer heller; søkningen til grunnskolelærerutdanningene her til lands stuper.
Nylig hentet , som viser at godt over 700 av de totalt rundt 2 800 studieplassene stod tomme per oktober i fjor.
– Det sier seg selv at alle som er glad i og opptatt av norsk skole og lærerutdanning må møtes og snakke sammen. Vi må alle evaluere egen virksomhet, og vi må bli enda flinkere til å ha dialog, debattere og stille spørsmål ved hva vi må gjøre annerledes.
Det sier Ole Petter Vestheim, førsteamanuensis ved Nord universitet, Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag.
Vestheim og Taraldsen har sammen tatt initiativ til å samle mange av de relevante aktørene til nettopp en slik dialog.
1. februar 2023 inviterer Nord universitet og Utdanningsforbundet i Trøndelag til hvor de stiller spørsmålet: Hvordan står det til med norsk skole og grunnskolelærerutdanning.
Da vil både skolepolitikere, lærerstudenter, lærere og utdanningsforbundet møtes til debatt om hvilke utfordringer skolen og lærerutdanningen står overfor.
– Vi har fått inn ulike aktører til å debattere dette, forteller Ole Petter Vestheim. – Deriblant en femteårs student ved grunnskolelærerutdanningen, en rektor fra en fådelt skole samt lederen for Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget .
– Det er viktig at vi kommer sammen og tenker tanker i lag. Vi må spørre oss selv hva det er som er opprinnelsen til den alvorlige utviklingen, og hvor det er skoen trykker. Da må vi alle som en begynne med oss selv og se oss selv i kortene. Det gjelder lærerutdanningen generelt i Norge, og ikke bare her ved Nord universitet.
– Vi ønsker å granske vår egen institusjon og praksis, og spørre om lærerutdanningen vi tilbyr er bærekraftig, sier Vestheim.
– Vi håper å bidra til å tenne et lys og til at noen kan få en idé, og vi ønsker å få mange gode innspill som kan bidra til endring. Det er ikke sånn at dette kommer til å revolusjonere Skole-Norge, men det handler mer om viktigheten av å møtes og gå i dialog, sier Taraldsen.
– Samtidig er det veldig bra at lederen i forsknings- og utdanningskomiteen kommer, og at utdanningsforbundet, som er sentrale i utformingen av norsk skolepolitikk, kommer.
Seminaret er åpent og gratis. Det blir innledet med foredraget «Salamandertesten» av etterfulgt av debatt. Det hele finner sted i Oransjesalen ved Nord universitet i Levanger.
