Etter dødsfallet ble kjent 25. desember, har Kirkens SOS merket økt pågang i antall innkomne anrop. Fra rundt 600 anrop på julaften, økte tallet til 800 og 950 på henholdsvis 25.desember og 26.desember.
– Det at kongehuset og familien til Ari Behn valgte å være åpne om at han tok sitt eget liv, har kanskje gjort det lettere for flere som sliter, å be om hjelp, sier generalsekretær i Kirkens SOS Leif Jarle Theis.
– Familier gjør ulike valg om dette og det er mange viktige hensyn å ta, men dersom en velger å våre åpen, kan det være til hjelp for mange. Derfor vil jeg gi ros og en takk til familien rundt Ari Behn for åpenheten, fortsetter Theis.
– Flere av de som ringte inn, ville snakke om hendelsen og egne tanker om selvmord, mens for andre gav hendelsen dem mot til å kontakte oss og snakke om andre problemer de hadde. Mange av de som ringte oss, opplyste at de aldri hadde ringt til Kirkens SOS før, og sa at åpenheten rundt temaet var det som gjorde at de fikk mot til å snakke om selvmordstankene sine for første gang, sier Theis.
Theis sier at den økte pågangen gjorde at det ble vanskeligere å besvare alle henvendelsene, slik at noen innringere opplevde å måtte stå lenge i kø.
– Selv om vi synes det er trist når folk som trenger oss ikke får den hjelpen de har behov for, er vi glade for at de har valgt å ringe, og for at flere har fått vite om hjelpetelefonene gjennom media. For mange hjelper det å vite bare det at vi er her, alltid, sier han.
Theis påpeker det mange har understreket de siste dagene – at åpenhet om egne selvmordstanker og ærlighet om psykiske problemer, er med å fremme bedre helse og evne til å stå i og tåle motbakkene livet gir oss.
– Det er fortsatt mye skam og tabu knyttet til disse temaene. Og dette er kanskje grunnen til at mange av de som tar livet sitt ikke har kontaktet offentlige instanser for å få psykisk helsehjelp, sier han.
Theis mener familien til Ari Behn har hjulpet mange ved å senke terskelen for at de som sliter får snakket om utfordringer i eget liv.
– Oppfordringen til oss alle er å dele mer med hverandre, bruke fortroligheten vi har til en venn, et familiemedlem, eller ta mot til oss ved å ringe eller skrive til en hjelpetjeneste, for å snakke om det som for noen kan ha vært unevnelige tanker, understreker han.