Norge har opplevd store endringer når det kommer til markedet for kryptovaluta. Sett opp mot noen få år tilbake finnes det nå et betydelig antall norske kryptobørser å velge fra.
I denne artikkelen kikker vi på utviklingen og de bakenforliggende årsakene.
Særlig 3 forhold fremheves:
- Hvilke kryptobørser som finnes, med fokus på Norge.
- Hvordan bruk av bankID har gjort det enklere å verifisere.
- Gebyrstrukturen og hva det koster å handle hos kryptobørser.
Hva er en kryptovaluta børs?
En kryptovaluta børs er en markedsplass spesialisert på hande med kryptovaluta. De setter kjøpere og selgere i kontakt med hverandre slik at de kan trade ulike instrumenter.
Når man tenker på en børs er det vanlig å forbinde det med handel av opsjoner og aksjer. I teorien fungerer en kryptovalutabørs på akkurat samme måte, med den forskjell at de vanligvis kun tillater kryptovaluta.
Kryptobørser kan defineres på ulike måter, avhengig av hvilken kilde man bruker. Den beste måten å definere hva som burde telle som en kryptobørs, er hvorvidt handel skjer mellom to privatkunder, fremfor direkte mellom selskapet og kjøper.
For å utdype: Kryptobørser setter kunder i kontakt med hverandre, mens andre tjenester selger direkte til privatkunder.
Ulike jurisdiksjoner
Kryptobørser opererer under en rekke ulike lover, regler og jurisdiksjoner. Her i Norge er det Finanstilsynet som har ansvaret for å sjekke at de overholder regelverket. Når det kommer til jussen blir det også fort komplisert.
For det første har ikke Norge noen form for konsesjonsbevilling for kryptovaluta børser. Konsesjon er en slags type tillatelse til drift som kan trekkes tilbake hvis selskapet bryter vilkår som er satt av myndighetene.
For en mer komplett oversikt med informasjon om ulike kryptobørser, klikk her: https://kryptografen.no/kryptovaluta-bors/. Der står det mer om hvilken type kryptobørs det er snakk om, inkludert hvor de er registrert/lisensiert.
Norske børser
Norge har et register for hva som kalles virtuelle valutatjenester. Registrering innvilges såfremt kryptobørsen (eller kryptotjenesten) overholder diverse krav. Eksempler er kravene i hvitvaskingsloven om identifisering av innskuddsmidlenes opphav og kundens identitet.
Her blir det også komplisert, fordi selskaper med lisens fra europeiske finanstilsyn kan operere fritt i Norge med bakgrunn i EØS avtalen. De registrerer seg derimot som et europeiske finansforetak.
Hvis vi fokuserer på Norge alene (dvs. selskaper med norsk org. nummer), er det en gruppe på 3 stykk som kan kalles for reelle kryptobørser. Disse selskapene er:
- NBX (Nordic Block Exchange)
- Firi
- JujuKrypto (byttet nylig navn fra BitNord).
Hver av disse driftes fra Norge, enda noen også har virksomhet i andre land, med fokus på blant annet Sverige og Danmark.
I tillegg er det andre vekslingstjenester som driver i Norge, inkludert BareBitcoin og Sturle Sunde, via bitmynt. Disse tjenestene fokuserer i hovedsak på veksling av bitcoin.
bitcoin.
Forenklet verifisering
En stor fordel med å bruke norske kryptobørser er muligheten til å verifisere enklere. Den første metoden er å bruke bankID som igjen er knyttet til folkeregisteret. Med ID-brikken er det nå mulig å verifisere seg i løpet av et minutts tid.
I tillegg har vipps også åpnet opp for bruk til verifisering. Vipps fungerer på en litt annen måte enn bankID, men lar kunder verifisere seg hos norske kryptobørser på noen få minutter.
Alternativet er at sensitive dokumenter må sendes inn som kopier til børsen man handler hos, noe som ikke er ideelt.
Hva koster det å bruke en kryptobørs?
Her finner du en detaljert oversikt over hva det koster å bruke en kryptobørs.
Kjøpsgebyr
Det første, og viktigste gebyret, er hva man betaler per handel/trade. For norske kryptobørser ligger det gjerne omkring 0,5 til 0,7 prosent av beløpet.
For å ta et enkelt regneeksempel. Hvis du handler for 10 000 kroner vil du ende opp med å betale 70 kroner i gebyr på handel. Det samme gebyret legges til når du selger beholdningen din.
Spread
Det neste gebyret er “skjult”, i den forstand at det ikke vises direkte når du trader via børsen, og det gjelder hos alle kryptobørser, uavhengig av hvorvidt de er norske eller basert i utlandet.
Gebyret kalles for “spread”, og er forskjellen målt i kroner mellom kjøps og salgskurser.
Eksempel: Beholdningen på 10 000 kroner har steget i verdi til 15 000 kroner, og vi ønsker å selge for å låse inn profitt.
Enda gjennomsnittskursen i markedet ligger på 100 kroner per enhet, er det beste kjøpstilbudet lagt til 98 kroner. Det er en differanse på 2 kroner, og må regnes som et indirekte tap hvis vi benytter denne kursen for salg.
Spread er altså et indirekte gebyr som ikke kreves av en kryptobørs. En måte å omgå gebyret er gjennom å velge limit-ordre, hvor prisen bestemmes på forhånd. Ordren kan ikke utføres med mindre prisen “treffer”.
Vekslingsgebyr (gjelder ikke alle kryptobørser)
Et annet gebyr som ofte blir oversett er vekslingsgebyret. Det gjelder kun ved bruk av utenlandsbaserte kryptobørser og meglerhus, hvor handel gjøres i en annen valuta enn norske kroner.
Vekslingsgebyret er differansen (tapet) mellom verdien av norske kroner og valutaen som brukes. Størrelsen varierer, men det er vanlig at minst 1-2 prosent av innskuddet forsvinner til mellomledd, inkludert banken som veksler.
Innskuddsgebyr
De som ønsker å handle hos en kryptobørs burde i hovedsak alltid bruke bankinnskudd for å overføre penger.
Årsaken er enkel: Det koster mye mindre enn å bruke kredittkort og debitkort.
For innskudd til kryptobørser som gjøres via kort vil du gjerne betale alt fra 3-4%. For å sette det i perspektiv, vil du miste opptil 400 kroner i rene innskuddsgebyr hvis du setter inn 10 000 kroner.
Bankinnskudd er mye billigere, om ikke gratis i de fleste tilfeller.
