SpareBank 1 Nord-Norges resultat for første kvartal 2024 viser 916 millioner kroner før skatt.
Dette er 13 millioner kroner høyere enn i samme kvartal i 2023. Konsernsjef Hanne Karoline Kræmer sier dette om tallene:
– Det jeg er mest fornøyd med i første kvartal er at vi vokser, samtidig som vi klarer å ta ned kostnadene våre. Kostnadene er 105 millioner lavere enn i fjerde kvartal i 2023. Bildet for øvrig er nokså likt det vi har sett de siste årene. Det nordnorske næringslivet går i all hovedsak godt. Konkurstallene er lave og det samme er ledighetstallene. I sum påvirker nok dette resultatene våre positivt.
Konsernsjefen mener den lave kronekursen fortsatt gir flere positive enn negative konsekvenser for nordnorsk økonomi.
– Nord-Norge eksporterer varer verden trenger, både sjømat og andre råvarer. Så lenge varene betales i dollar og euro gir dette mer penger i kassa for de som selger. Så er det ikke til å stikke under en stol at lav kronekurs ikke bare er bra for Norge. Blant annet gir det høy importert inflasjon, fordi det blir dyrere å kjøpe varer fra utlandet. Dette legger igjen press på renta. Men i sum er kronekursen til gunst for landsdelen.
SpareBank 1 Nord-Norge kan vise til vekst både i personmarkedet og i bedriftsmarkedet.
– Målt over 12 måneder er veksten på personmarkedet 3,7 prosent, og i bedriftsmarkedet 13,8 prosent. Ser vi på første kvartal isolert er veksten (annualisert) henholdsvis 2 og 6,4 prosent, sier Kræmer, og legger til at det fortsatt er lave tap.
– Vi taper lite penger på kredittvirksomheten, men har økte tap som følge av svindel. Tapene oppstår ved at kunder gir fra seg passord og koder, dermed kan svindlere tappe kontoene deres. Ny finansavtalelov gjør at bankene må erstatte det meste av det kunden blir fralurt. Det er vanskelig å demme opp for dette uten samtidig å fjerne noen av funksjonene i nett- og mobilbank. Dette er tjenester kundene våre er blitt vant til å bruke, og det er vanskelig å skulle ta bort deler av dem. Svindel er et utfordrende område, og noe vi jobber utrettelig med å bekjempe.
Selv om nordnorske bedrifter generelt klarer seg godt, erkjenner Kræmer at deler av næringslivet sliter.
– Undersøkelser vi har gjort gjennom Kunnskapsbanken viser at spesielt byggenæringa og deler av varehandelen har det tøft. Særlig byggenæringa bekymrer meg. Nord-Norge manglet i utgangspunktet fagfolk i denne næringa, og lavere aktivitet kan føre til at landsdelen mister enda flere. Når markedet tar seg opp igjen kan vi være i en situasjon der vi rett og slett ikke har nok kvalifisert arbeidskraft. Denne ubalansen kan gi alvorlige konsekvenser på sikt.
SpareBank 1 Nord-Norge har lenge hatt en kundeportefølje også utenfor landsdelen, i all hovedsak bestående av utflyttede nordlendinger. Nå styrkes satsingen.
– Vi ser at de tradisjonelle markedsområdene vannes ut. Dette skyldes at det aller meste i dag kan løses digitalt, noe som visker ut geografiske grenser. Vi har stadig henvendelser fra mennesker som skal kjøpe boliger lenger sør i landet, som ønsker å benytte oss som bank. Dette er både utflytta nordlendinger og mennesker uten tilknytning til Nord-Norge. SpareBank 1 Nord-Norge har konkurransedyktige vilkår, og vi tiltrekker oss spesielt oppmerksomhet rundt grønne lån. Vi har derfor etablert et eget team som skal betjene kunder utenfor landsdelen. På denne måten kan vi ta lønnsom vekst, uten å måtte etablere fysiske kontorer i sør.