Mange søker nå om avdragsfrihet på boliglånet sitt. Forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen advarer mot å tro at avdragsfrihet er en enkel løsning for å komme ut av et økonomisk uføre.
– Det finnes selvsagt gode grunner til å få innvilget avdragsfrihet ved krisetilfeller, men du bør ha snudd alle kortene i kortstokken før du drar opp «avdragsfrihet», sier forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen i SpareBank 1 Nord-Norge.
Flere banker melder om en økning i kunder som søker om avdragsfrihet. Når renta sannsynligvis skal enda mer opp, får det også konsekvenser for boliglånet.
Avdragsfrihet betyr at du for en kort periode bare betaler renter og gebyr på boliglånet ditt, mens du utsetter avdraget på selve lånet. Normalt sett er avdragsfrihet noe som tas i bruk som en nødløsning i krisesituasjoner. Tidligere har det vært ved samlivsbrudd, alvorlig sykdom eller at du mister inntekten din. Det skal ikke holde å si at levekostnadene er så høye at du må få avdragsfrihet.
I Norge er reglene slik at man i utgangspunktet ikke får lov til å ha avdragsfrihet før man har lån for mindre enn 60 prosent av boligens verdi. Det vil si at alle med belåning ut over det søker om unntak fra Utlånsforskriften som bankene må forholde seg til.
I teorien tjener bankene mer på et lån som er avdragsfritt. Konsekvensene for privatkunder er at de må bruke mer av inntekten på å betale for lån, enn det som var den opprinnelige planen.
Avdragsfrihet er ikke en gunstig økonomisk løsning, fordi du ender opp med å ha et boliglån som ikke har rørt seg av flekken de månedene du bare har betalt renter og gebyr. Linda Tofteng Eliassen er opptatt av at dette ikke må ses på som en enkel løsning på å komme ut av økonomisk uføre, men at det er en unntakstilstand for å ha rom til å rydde i egen økonomi for en kort periode.
– La meg understreke at avdragsfrihet helst bør være løsningen for deg som ser at det ikke lenger går rundt økonomisk, sier forbrukerøkonomen.
Når alt blir dyrere på én og samme gang, må du ta et valg: Øke inntekten, eller redusere utgiftene dine. Å øke inntekten krever at du har både tid, helse og mulighet til å gjøre det, og derfor er det de fleste heller redusere utgiftene sine.
– Nordmenn har generelt hatt et høyt forbruk og en veldig god levestandard. Derfor vet vi også at de fleste har noe de kan fire på – om det er innkjøp, abonnementstjenester eller ting du bare kjøper fordi det har blitt en «vane», mener Eliassen.
Det er også viktig å poengtere at avdragsfrihet kan være kjærkommen og viktig hjelp når det virker biter økonomisk, men det forutsetter også at du har gjort leksa di først.
– Og du må også være klar for å svare på hva som skal være bedre om seks måneder, eller når perioden med avdragsfrihet er over. For da er hverdagen tilbake og lånet like stort.
