Guro Røen (31) var på toppen av dommerkarrieren, men valgte å legge fløyta på hylla da hun ikke fikk muligheter til å dømme internasjonal herrehåndball. Nå deler hun sine erfaringer med nye unge ledertalenter som kanskje en dag skal ut i den store idrettsverdenen.
La oss skru tiden tilbake til 8. mai 2016: Dommerparet Guro Røen og Kjersti Arntsen er på toppen av karrieren og skal dømme Champions League-finalen mellom Bucharest og Györ foran 12000 elleville hjemmesupportere i heksegryta László Papp Budapest Sports Arena – en av Europas mest fryktede arenaer.
Dommerparet leverer i en svært krevende kamp. Mestringsfølelsen er total. Senere samme sommer dømmer de OL-finalen for kvinner mellom Russland og Frankrike i Rio de Janeiro!
Ønsket flere utfordringer
Men hverken Guro Røen eller Kjersti Arntsen ønsket å hvile lenge på laurbærene. De var sultne og ønsket nye og spennende utfordringer.
– Da vi var ferdig med OL spurte vi oss selv – hva nå? Kjersti og jeg har alltid hatt en veldig utviklingsorientert måte å jobbe på og hele tiden satt oss nye mål som dommere. Vi ville videre i karrieren, og prøve noe vi ikke hadde prøvd før – nemlig å få dømme internasjonal herrehåndball i e-cup og etter hvert også EM, VM og OL, forteller Røen.
– Hvorfor?
– Vi hadde fått dømt enkelte internasjonale privatlandskamper i Norge, og var et fast dommerpar i eliteserien for herrer her hjemme. I og med at det gikk bra, ga dette mersmak. Vi var begge enige om at det hadde vært gøy å få prøvd seg på et enda høyere nivå. Vi hadde lyst til å teste oss på flere arenaer, og internasjonal herrehåndball var et naturlig steg for oss å ta.
Men slik skulle det ikke gå
Rett etter OL-finalen i Rio var dommerparet åpne om sine ambisjoner overfor både Det internasjonale håndballforbundet (IHF) og Det Europeiske håndballforbundet (EHF).
– Vi sa det som det var; vi var et hardtsatsende dommerpar som ville utvikle oss og vi trengte nye utfordringer for å ha motivasjon til å fortsette.
– Vi tok det selvsagt rolig og skjønte at vi måtte vise at vi var tillitten verdig. Men vi fikk etter hvert mange rare og lite konkrete argumenter for at tiden ikke var moden. De var blant annet redd for at vi skulle bryte sammen hvis det ble for vanskelig. Vi måtte bli tøffe nok. Vi måtte bli gode nok. Det var alltid et forbehold om noe som vi selv ikke hadde kontroll over, forteller hun.
Var naive
Dommerparet trodde at så lenge de bare var åpne om sine ambisjoner, at de ønsket nye utfordringer, og leverte gode resultater – så skulle de få muligheten. Men sånn ble det ikke. Dette handlet også om kvinner i en rolle hvor menn var målestokken.
– Etter hvert fikk vi en følelse av å bli vurdert annerledes. At du som kvinne blir tilskrevet andre egenskaper, og at du måles opp mot mannlige idealer. Dommerutvikling bør handle om å utvikle individenes lederferdigheter og egenskaper, noe som er trenbart for begge kjønn. Vi var nok litt naive., sier 31-åringen og fortsetter:
– Det kjentes urettferdig å ikke få muligheten, i hvert fall når vi ser at det er lagt til rette for at våre mannlige kolleger får prøve seg på ulike arenaer. Vi har bare bedt om å få de samme arenaene å trene og utvikle oss på, , sier Røen.
Nok er nok
Og det var nettopp dette som fikk dommerparet til å si at nok er nok. I august 2018 ga de beskjed om at karrieren var over. I en kronikk i Adresseavisen skrev dommerparet: «I internasjonal håndball er det nemlig slik at kvinner dømmer kvinner, menn dømmer alt.»
– I og med at vi ikke så noen vei videre i vår karriere i nærmeste fremtid, og at vi tross alt var fornøyd med det vi hadde oppnådd, så la vi opp. I beste fall har Det europeiske og internasjonale håndballforbundet drevet med ubevisst forskjellsbehandling. Det må uansett en erkjennelse til for å få til en kulturendring. Jeg håper virkelig vår historie vil gjøre det enklere for de som kommer etter.
Inviterer begge kjønn til ungt lederskap
Guro Røen jobber som utviklingskonsulent i Norges studentidrettsforbund hvor hun blant annet er ansvarlig for Mentorprogrammet for unge ledertalenter som startet opp i september 2018, i samarbeid med NIF. Der deler hun noen av sine erfaringer.
– Bakgrunnen for denne satsingen er at det står i Idrettspolitisk dokument at norsk idrett skal satse på unge ledere. Ungt lederskap er kjempeviktig for utvikling av dagens og fremtidens idrett.
20 unge ledere – 12 kvinner og 8 menn er tatt ut i programmet, som varer frem til neste sommer.
– Vi har invitert begge kjønn til den samme arenaen – slik at vi skaper en større forståelse for hverandre og på den måten sammen tar ansvar for å utvikle idretten slik at vi får et større mangfold.
– Hvorfor er det så viktig med et større mangfold?
– Hvis vi ser til næringslivet så er bedrifter som har mangfold i ledelse mer suksessfulle. Barack Obama uttalte når han nylig var i Norge, at hvis du ikke etterstreber mangfold, kan du like gjerne ha møter med deg selv. Det synes jeg var godt sagt!
– I idretten har vi en utfordring ved at kvinner er underrepresentert på ledernivå. Hvis vi som idrettsorganisasjon ikke klarer å inkludere og ivareta kvinnene, mener jeg det er et større tap for organisasjonen enn det er for kvinnene selv. For individene kommer seg jo uansett videre i livet og kan finne andre arenaer å bruke engasjementet sitt på. Idrettsorganisasjonen blir derimot fattigere hvis vi ikke klarer å ivareta ulike typer mennesker. Og det er nettopp derfor vi har et kjønnsnøytralt mentorprogram for unge ledertalenter. Det vi ønsker å oppnå er at deltakerne skal bli selvstendige i sin egen leder- og karriereutvikling og samtidig få et bredere nettverk, slik at de fortsetter å ta viktige verv i norsk idrett etter at de er ferdig hos oss, avslutter Røen.
Røens håndballkarriere og erfaringer har blitt til foredraget «For lav, for svak, for ærlig» som hun holder på seminaret «Idrettens sol- og skyggesider» på Norges idrettshøgskole mandag 22. oktober.
Helga 26. – 28. oktober gjennomfører også Norges studentidrettsforbund en samling rettet mot ledere og styremedlemmer. Blant temaene er Mangfold i ledelse, hvor en av foredragsholderne er Lise Klaveness, sjef for elitefotball i Norges Fotballforbund, som skal prate om hvordan det er å være kvinne i et mannsdominert miljø.