Tall fra data- og analyseselskapet Dun & Bradstreet viser at antall konkurser øker kraftig i årets første fire måneder i nesten alle bransjer og regioner, sammenlignet med fjoråret. Norge har største økningen i Norden. – Vanskeligst er det for lavmargin-bransjer, sier Brit Elise Melhus hos Dun & Bradstreet.
Antallet bedrifter som har måttet stenge dørene i årets fire første måneder øker med hele 34,2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. April er første måned hvor trenden ser ut til å falle noe, med en økning på 13,5 prosent sammenlignet med april 2022. Kraftigst er økningen i detaljhandel-konkurser. Den er på 97 prosent, tett etterfulgt av hotell/restaurant, hvor økningen er på hele 94 prosent.
Disse ferske tallene indikerer at vi i 2023 kan ende opp på rekordnivåer for konkurser i Norge. Siden 1997 er toppnoteringen rett under 5000 konkurser i løpet av et kalenderår, som var nivået i 2003, 2009, og 2018-19. Forutsetter man at tallene for første kvartal og tertial i 2023 fortsetter proporsjonalt, kan vi nærme oss konkurstall på rekordnivåer innen året er ferdig.
Nordland er fylket hvor vi har sett den største økningen, med 53 prosent, etterfulgt av Rogaland, og Møre og Romsdal med henholdsvis 46 og 44 prosent. I Norges mest befolkede områder, Viken og Oslo, steg konkursene med henholdsvis 42 og 35 prosent. I Troms og Finnmark var det faktisk en nedgang på 4,3 prosent.
– Hittil i år ser vi at konkursene øker i alle fylkene, sett bort fra en liten nedgang i Troms og Finnmark. Møre og Romsdal har den største prosentvise økningen på 57 prosent sammenlignet med samme måned i fjor sier Brit Elise Melhus, Analytiker hos Dun & Bradstreet.
Nå er man tilbake til tall som ligner på de man hadde før pandemien, og tallene er forventet å øke fremover, i tråd med renteøkninger fra Norges Bank og følgelig redusert konsum. Melhus ser videre at lavmarginbransjer sliter spesielt:
– Tilnærmet dobling i detaljhandel og hotell/restaurant understreker at bransjer som vanligvis opererer med lave marginer og høy konkurranse kjenner økt press nå. Lavere etterspørsel forsterket av stigende boligrenterkombinert med høyere kostnader for bedriftene fører til vanskeligere tider for flere. I tillegg til å være verstingen hittil i år, ser vi også størst økning i april innen detaljhandel og hotell/restaurant med hele 79 og 50 prosent.
Utviklingen i de nordiske økonomiene Norge, Danmark, Sverige og Finland viser en lignende trend i årets fire første måneder. Norge kommer dårligst ut av statistikken.
Hos våre danske naboer økte konkursene med 29,4 prosent fra januar i år. Tidligere perioder har det vært danske småbedrifter som i hovedsak ble rammet – nå er flere større danske selskaper også med å drive statistikken. På svensk side økte konkursene med 30,2 prosent, med en klar nedgang i april. I Sverige ble små bedrifter hardest rammet, i likhet med svensk bygg- og anleggsbransje (32,3 prosent) og detaljhandel (35 prosent).
Hos våre nordøstlige naboer i Finland økte konkursene med 25 prosent mellom januar og april, sammenlignet med samme periode i 2022. Til tross for dette viste flere finske regioner en nedgang, noe som kan være et positivt tegn på stabilisering. Ser vi på ulike bransjer, økte finske konkurser mest innen IT/kommunikasjon (34 prosent), detaljhandel (34 prosent), bygg og anlegg (28 prosent) og hotell (24 prosent).
– Med høyere renter i de nordiske økonomiene vil kredittrisikoen øke betydelig og bedrifter bør være på vakt. Regionene har så langt unngått det verste scenariet, men vekstraten var negativ i Finland og Sverige mot slutten av 2022. I tillegg er inflasjonen fortsatt høy, noe som kombinert med avtagende etterspørsel som følge av eroderende kjøpekraft hos forbrukerne legger press på bedriftenes marginer, legger Brit Elise Melhus hos Dun & Bradstreet til om de nordiske tallene.
