VIDEO: «Grisehaler» skal forhindre fuglekollisjoner

grisehaler

Mange fugler krasjer med strømledninger rundt i landet. Statnett tester nå ut nye metoder for å unngå at fugler kolliderer med kraftledninger.


En liten lastebil med to radarer er plassert ut i et skogområde i Hemne kommune i Trøndelag. De fanger opp alle fugler som flyr innenfor en gitt radius, og funnene kan leses av i sanntid på en dataskjerm inne i bilen.

– Ved hjelp av radarene kan vi se hvordan fuglene beveger seg i terrenget og rundt kraftledningen rett her borte, sier forsker Bård Stokke i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Statnett, NVE og NINA, og får støtte fra Forskningsrådets ENERGIX-program. Målet er å redusere risikoen for fuglekollisjoner.

– Det er første gang det tas i bruk radar for å kartlegge hvordan fugler blir påvirket av at det bygges kraftledninger, sier miljørådgiver Ellen Hoff i Statnett.

«Grisehaler» på ledningene
Radarene ble først satt ut på stedet i fjor vår, før ledningen var bygd, for å kartlegge fuglenes bevegelse i forkant av byggingen. Nå er ledningen ferdig, og radarene er på plass igjen.

– Slik kan vi se om fugleaktiviteten har endret seg etter at ledningen ble satt opp. Prosjektet foregår over flere år, så vi har mulighet til å sammenligne data over en lengre periode, sier Hoff.

Akkurat denne kraftledningen er i tillegg utstyrt med en spesiell type markører. De kalles grisehaler, og er en form for spiraler som festes på topplinen.

– Vi tror det vil gjøre ledningen mer synlig for fuglene, og er spente på å se om det gir resultater, sier Hoff.

I 2016 ble det gjennomført et pilotprosjekt på en kraftledning utenfor Molde med radarovervåkning av denne typen merking. Resultatene derfra tyder på at «grisehalene» bidrar til å redusere risikoen for at fugler kolliderer med linene.

– Vi sammenlignet med et umerket spenn, og så at færre fugler fløy over det merkede spennet enn det umerkede. Det kan tyde på at de så merkingen og fløy en annen vei, sier Ellen Hoff.

I tillegg registrerte de en forskjell i svingradius, det vil si hvor brått fuglene svinger. Den var høyere ved merket spenn enn ved umerket spenn, som igjen tyder på at fuglene ser merkingen og svinger unna, forklarer Statnetts miljørådgiver.

Hønsefugler utsatt
Kollisjoner mellom fugler og kraftledninger er et velkjent problem. Tall fra USA anslår at mellom 8 og 57 millioner fugler dør hvert år på grunn av slike sammenstøt. I Canada er anslaget et sted mellom 2,5 og 26 millioner fugler, forteller Bård Stokke i NINA.

– Vi har ikke noe estimat på hvor mange fugler som dør på grunn av at de flyr på ledninger i Norge. Men vi vet at hønsefugler er spesielt utsatt, sier han.

Hønsefugler er for eksempel orrfugl, storfugl og rype. De flyr gjerne i skumringen eller grålysningen, og har litt dårligere syn enn mange andre fugler. I tillegg har de stor kroppsmasse i forhold til vingeareal, og er derfor dårligere flygere.

– En studie gjort i Ogndal i Trøndelag viser at opp mot 12 prosent av bestanden av hønsefugler dør fordi de flyr på kraftledninger. Det er ganske mye, slår Stokke fast.

Ellen Hoff i Statnett sier de har et stort miljøansvar når de bygger ledninger, og at de jobber aktivt med problemstillinger knyttet til fugleliv.

– Ved hjelp av Multiconsult har vi fått utarbeidet en veileder som skal gjøre det enklere å ta hensyn til hekkende fugler i byggeprosjektene våre, påpeker hun.

Radarprosjektet har for Statnett to sider. Det ene er å finne ut hvordan de kan begrense fuglekollisjoner i størst mulig grad, gjennom å feste spiralmarkørene slik at de har størst mulig effekt.

– I tillegg ønsker vi å lære mer om hvordan fuglene bruker terrenget. På den måten kan vi i framtiden velge ledningstraseer som er i minst mulig konflikt med fugl, sier Hoff.

Se video her:

Les også

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.