Stadig flere nordmenn har mer enn én inkassosak

kalkulator

Det gjennomsnittlige beløpet per inkassosak har vært omtrent uendret siden årsskiftet 2016/17, mens inkassobeløpet per skyldner har økt, viser data i den nyeste Lindorffanalysen.


– Vi ser at de som sliter, sliter mer. Denne utviklingen er urovekkende, fordi det kan være et tegn på et økende samfunnsproblem, sier administrerende direktør Siv Hjellegjerde Martinsen i Lindorff.

Utviklingen skyldes at veksten i antall saker med relativt små beløp, som for eksempel telefonregninger, i stadig større grad knyttes til personer som allerede har en eller flere inkassosaker. Dette gjelder for alle aldersgrupper, men økningen er størst hos eldre.

– Denne utviklingen tyder på at mange lever med en til dels svært stram økonomi, sier Hjellegjerde Martinsen. 

– Ingen er tjent med at folk ikke kan gjøre opp for seg. De det gjelder har det tungt og bedriftene som selger varer og tjenester taper penger, legger hun til.

Les også:  1 av 2 fondskroner i indeksfond i 2019

Når en person får en inkassosak på mer enn ett forbrukslån i løpet av en 24-måneders periode er det en indikasjon på at gjeldsproblemene har blitt løst ved å ta opp ytterligere kreditt. Andelen inkassosaker i denne gruppen er størst i forbindelse med usikret kreditt, som kredittkort, forbrukslån og andre regninger utenom lån med pant.

Det er flere årsaker til at inkassoproblemene hoper seg opp hos enkelte, på tross av gode økonomiske tider:

  • Husholdningenes samlede gjeld er rekordhøy. Mens noen husholdninger har lav gjeld, har enkelte veldig høy gjeld. 
  • Folk har fått dyrere boliglån etter at styringsrenten er blitt satt opp fire ganger det siste drøye året. 
  • Boliglånsveksten har avtatt, som fører til at det er nå er vanskeligere enn tidligere å få lånt opp mer på boligen.
  • Gjeldsregisteret ble etablert i juli i år. Det gjør det vanskeligere å betale ned gammel gjeld ved å ta opp nye forbrukslån eller annen usikret kreditt.
Les også:  Ekspertutvalg anbefaler ikke prisregulering i dagligvaresektoren

Gjeldsregisteret er et virkemiddel for å hjelpe bankene med å overholde ulike forskrifter, samtidig som det skal gi låntageren en bedre oversikt over deler av egen økonomi. 

Lindorff har så langt ikke sett noen merkbar endring i inkassostatistikken etter innføringen av registeret. Selskapet forventer imidlertid at misligholdet vil øke på mellomlang sikt, det vil si 1-2 år frem i tid, siden det blir vanskeligere å betale ned eksisterende gjeld ved å ta opp nye usikrede lån. Deretter vil misligholdet trolig avta, fordi færre vil få innvilget lån de ikke er i stand til å betjene. Dette er imidlertid isolerte effekter, og de generelle konjunkturene vil trolig bety mer for misligholdsutviklingen enn innføringen av Gjeldsregisteret.

Les også:  Olav Thon Stiftelsen deler ut 30 millioner til forskning

Årsaken til at innføring av gjeldsregisteret ikke kommer tydelig frem i statistikken er fordi det er et betydelig tidsetterslep mellom implementering av nytt regelverk og inkasso. Først må bankene ta gjeldsregisteret i bruk, deretter må regningene misligholdes.

– Får man betalingsproblemer er det viktig å ta kontakt så fort som mulig med den man skylder penger eller inkassoselskapet for å finne en løsning. I Lindorff snakker vi daglig med 3000 mennesker på telefon for å finne løsninger. Ikke la regningen ligge og gjære, sier administrerende direktør Siv Hjellegjerde Martinsen i Lindorff.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.