På fylkesveiene er det i snitt ca. 80 prosent høyere risiko for å bli drept eller hardt skadet enn på riksveinettet i følge Statsbudsjettet for 2020. Regjeringen følger opp med kun 100 millioner til fylkesveiene i sitt forslag til statsbudsjettet 2021.
Fylkesveiene må ikke bli redusert til et annenrangs veinett, med store forskjeller i skaderisiko og framkommelighet sammenlignet med riksveiene. Trafikksikkerhetsforeningen (TSF) vil derfor ha en større målrettet statlig overføringer til vedlikehold for å gjøre fylkesveiene tryggere.
– Fylkene er ansvarlige for fylkesveiene og finansierer i hovedsak utgifter til disse veiene. Regjeringen foreslår bevilgning på 100 millioner i sitt forslag til statsbudsjett for 2021, i tillegg så følges det opp med penger til den tilskuttsordningen de opprette i fjor, og det er bra, men ikke nok, sier Geirr Tangstad-Holdal, daglig leder i Trafikksikkerhetsforeningen.
– Selv om fylkesveiene er fylkeskommunene sitt ansvar, så er vedlikeholdsetterslepet enormt. Vi skal ikke glemme at det i 2010 ble 17200 km riksvei omgjørt til fylkesveier, uten av bevilgningene til vedlikehold ble fulgt godt nok opp. Sikkerheten på våre veier kommer hele landet til gode, sier Tangstad-Holdal.
– TSF opplever at mange fylkeskommunene har gjort mye bra med det ressursgrunnlaget de har hatt til rådighet. Men vi forventer at Fylkeskommunene tar sitt ansvar og sørger for å ivaretar trafikantenes sikkerhet, fortsetter Tangstad-Holdal.
Gitt fylkeskommunenes økonomiske handlingsrom synes det imidlertid å være lite realistisk at et fornyelsesprogram vil gi betydelig effekt uten økonomisk bidrag fra statlig hold.
Annenrangs veisystem og sikkerhet
– Fylkesveiene må ikke bli redusert til et annenrangs veinett, med store forskjeller i skaderisiko og framkommelighet sammenlignet med riksveiene. Trafikksikkerhetsforeningen vil derfor ha en større målrettet statlig overføringer til vedlikehold og gjøre fylkesveiene tryggere. Nå håper vi at Stortinget følger opp sitt eget vedtak med nullvisjonen, og øker bevilgningen til oppgradering av sikkerheten på fylkesveiene.
Trafikksikkerhet og framkommelighet
Det har over tid gradvis oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet. Dette er et resultat av flere forhold, men hovedsakelig skyldes det at omfanget av vedlikeholdstiltak ikke har vært tilstrekkelig for å opprettholde tilstandsnivået på et akseptabelt nivå. Det har ikke vært avsatt nok midler til vedlikehold på de årlige budsjettene til å forhindre at forfallet stadig har økt.
Forfall kan påvirke både trafikksikkerhet og framkommelighet, samt at det er dårlig økonomi for eieren av vegen å la tilstanden bli så dårlig at det krever mer omfattende og dyrere tiltak for å reparere dem.
Uforkjøringer og møteulykker dominerer
Utforkjøringsulykker er den største utfordringen på fylkesvegnettet, med om lag 38 prosent av de drepte og hardt skadde. Disse ulykkene skjer spredt, og ofte på veger med lav trafikk. Det er behov for en systematisk gjennomgang av fylkesvegnettet, med sikte på å gjennomføre utbedringstiltak som reduserer risikoen for alvorlige utforkjøringsulykker.
Om lag 25 prosent av de drepte og hardt skadde på fylkesvegnettet blir drept eller hardt skadd i møteulykker. Det er behov for midtrekkverk på strekninger med fartsgrense 70 km/t eller høyere der gjennomsnittlig årsdøgntrafikk samtidig er over 6 000 kjøretøyer. Et grovt overslag basert på dagens trafikkmengde viser at dette gjelder om lag 300 km fylkesvei. Med gjeldende prognoser for trafikkvekst vil behovet øke til om lag 500 km i 2030.
– På mange strekninger kan forsterket midtoppmerking være et aktuelt midlertidig tiltak for å redusere antall møteulykker. Dette må ikke bli et permanent tiltak, men et midlertidig tiltak i påvente av at det bygges møtefri veg på strekningen, avslutter Geirr Tangstad-Holdal.
