Etter rekordåret 2021, falt produksjonen av fjernvarme noe i fjor. Men potensialet for videre vekst fram mot 2030 er stort.
Den samlede fjernvarmeproduksjonen i Norge var 7,1 milliarder kilowattimer (TWh) i 2022, viser SSBs fjernvarmestatistikk, som ble lagt fram fredag. Det er en liten nedgang fra rekordåret 2021, da 7,5 TWh ble produsert, men likevel den nest høyeste produksjonen noensinne.
– Den lille nedgangen skyldes først og fremst at 2022 var et varmt år, mens året før var svært kaldt, for den underliggende veksten i selskapene er god, sier daglig leder Trygve Mellvang Tomren-Berg i Norsk Fjernvarme.
Leveransen av fjernkjøling falt svakt i samme periode fra 190 til 184 millioner kilowattimer (GWh).
Økende oppmerksomheten rundt kapasitetsproblemer i kraftnettet kombinert med mangel på ny strømproduksjon gjør at fjernvarmen bør kunne øke betydelig framover.
– Energikommisjonen har anslått en økning på 2-4 TWh innen 2030, men potensialet er mye større. Barrieren er først og fremst et oppvarmingsmarked hvor flertallet av bygningene bare kan bruke strøm til oppvarming, sier Tomren-Berg.
– Årlig bruker norske bygninger over 50 TWh strøm til varme. En stor del av dette varmebehovet kunne blitt forsynt av fjernvarme, påpeker Norsk Fjernvarme-sjefen, og trekker fram Oslo som eksempel. Der har Hafslund Oslo Celsio kartlagt aktuelle bygninger som ligger i umiddelbar nærhet av fjernvarmerør, men som bare kan bruke strøm til oppvarming.
– Kartleggingen i Oslo viser et potensial på nesten 2 TWh i den eksisterende bygningsmassen, sier Tomren-Berg.
Til sammenligning produserte Celsio 1,8 TWh fjernvarme i fjor.
– Andre selskaper er nå i gang med å kartlegge sine byer. Det er grunn til å tro at markedet er lignende som i Oslo. Hvis myndighetene legger til rette for det, kan konvertering av oppvarming fra strøm til varme i bygninger i fjernvarmebyer frigjøre både kapasitet og strøm som er sårt tiltrengt andre steder, sier Tomren-Berg.
