Folk i Nordland skal bruke 11 102 kroner på julegaver, mat og annet i butikker og på nett i desember, viser julehandelsanalyse fra NHO Service og Handel.
På landsbasis bruker vi totalt 23 prosent mer penger på innkjøp av varer i desember enn vi gjør en gjennomsnittsmåned. For noen bransjer er handelen i desember viktigere enn for andre. Leketøysbransjen henter nær ¼ av årsomsetningen i desember. For gullsmeder, bokhandlere og urmakere er omsetningen denne måneden over dobbelt så høy som andre måneder.
Veksten i julehandel fra norske nettbutikker har økt voldsomt de siste tre årene. Over 30 % vekst i julehandelsmånedene november og desember fra 2016 -2019 (estimert), og en årlig vekst på nesten 10 % på landsbasis. I tillegg kommer handel fra utenlandske nettbutikker.
Fraktstatistikk fra NHO Logistikk og Transport viser at utviklingen i transporterte pakker i Norge, fra både norske og utenlandske avsendere, har vokst med nærmere 50 % i årets siste kvartal fra 2015 til 2019 (estimert). Dette gjenspeiler netthandelens sterke vekst i julehandelsmånedene, og kan gi en indikasjon på sterk vekst også fra utenlandsk netthandel.
Black Friday
Black Friday er en viktig årsak til at en stadig større andel av julehandel i månedene november og desember, flyttes til november. Om utviklingen fortsetter bruker vi snart like mye penger på varehandel i november som i desember.
Fra 2015 til 2019 (estimert) har andelen novemberhandel økt fra 45 % til 48 % av totalt forbruk på varehandel i årets to siste måneder. For netthandel har trenden vært enda sterkere. Over 6 av 10 kroner forventes nå brukt i november mot 5 av 10 kroner i 2016, sannsynligvis mye takket Black Fridays økende betydning for netthandelen.
– Julehandelen ser ut til å bli relativt svak med en vekst som flater ut. Mer enn noen gang er det derfor viktig at myndighetene legger til rette for konkurranse på like vilkår, sier Anne-Cecilie Kaltenborn, leder av NHO Service og Handel til E24.
Subsidieringen av netthandel
– Subsidieringen av utenlandsk netthandel gjennom avgiftsfri import under 350 kroner, forsvinner neste år. Det er bra. Men samtidig er det negativt at det innføres tollfrihet for klær og tekstiler opptil 3000 kroner. Stortinget burde heller fjerne hele klestollen, som har gått ut på dato for lenge siden. Dessuten er det viktig at Norge fortsetter å arbeide sammen med andre vestlige land om å fjerne fraktsubsidieringen av pakker fra Kina, sier Kaltenborn.
Miljø og bærekraft
– Dette vil også være mer bærekraftig. Kina er den desidert største eksportøren av nettvarer til Norge med en andel på 25-30 prosent av totalvolumet. Hver dag i løpet av året kommer det i snitt ufattelige 41 000 pakker fra Kina med fly, og dette gir selvsagt mye større klimautslipp pr pakke enn ved kjøp av samme eller lignende vare fra en norsk butikk, forklarer Kaltenborn.
– De er ofte også fraktet til Norge fra utlandet, men da i større grad pr skip. Jeg tror at forbrukerne nå er langt mer opptatt av miljøvirkningene av sitt forbruk, det er det mange ting som tyder på. Derfor vil også rammene for netthandel, og hvordan det gir miljøincentiver, være noe som interesserer folk mer og mer. Dette ifølge rapporten «Fjerning av 350-kronersgrensen for import til Norge» som MENON ECONOMICS laget for bla NHO Service og Handel i fjor.
