I Norge er vi ganske flinke med brannberedskapen. Yngve Lunde i Housegard er likevel klar på at vi kan bli enda flinkere.
Alle vet at røykvarslere og slukningsutstyr er helt avgjørende for å beskytte liv og eiendom ved branntilløp. Men visste du at et brannteppe også burde være del av beredskapen? Eller at du bør ha et lite slukkeapparat i tillegg til et stort? Og at røykvarslere går ut på dato?
– Hvis du ser på statistikken for de senere årene, har antall omkomne i branner holdt seg relativt stabilt, og under gjennomsnittet for de siste 40 årene. Det er nok fordi vi er ganske flinke med røykvarslere, forteller Lunde, KAM i Housegard, da han stikker innom TOOLS for en prat om brannsikkerhet.
Housegard spesialiserer seg på brannberedskapsutstyr, med et stort utvalg av håndholdte slukkere, røykvarslere og branntepper.
Selv om vi er ganske flinke i Norge, er Lunde opptatt av at vi må bli enda flinkere. Totalt sett er det tross alt mange branner, og noen av dem kunne kanskje ha vært mindre alvorlige dersom beredskapen var bedre. Vinterhalvåret, med mye levende lys og fyring, er høysesong for branner, advarer han.
– Det viser seg f.eks. at mange slurver med røykvarslere på hytta. Røykvarslere er en utrolig billig livsforsikring, så det er egentlig ingen grunn til å slurve med disse, sier han.
Pulverapparater er oftes det beste
Slukkeutstyr er avgjørende for å kjøpe seg tid, og spiller en kritisk rolle i å bekjempe små branner før de sprer seg. I privatboliger er det krav om slukkeapparat med en effekt minimum på 21A.
– Kravet på 21A betyr i praksis en vannslukker på minimum 6 liter, men vi anbefaler jo å ha en mye kraftigere slukker enn det. Egentlig bør man ha en slukker på 55A, sier Lunde.
55A henviser da til den aller høyeste klassifiseringen av pulverapparater, som kan slukke en brann i et 5,5 meter langt bål på 50×50 cm. Det samme apparatet vil ha en klassifisering på 233B, som betyr at det kan slukke en væskebrann på 233 liter. Lunde forteller at de kraftigere pulverapparatene også har den fordelen at de har en bedre kastelengde.
Man bør helst ha en slukker på 55A som er høyere enn minimumskravet som er 21A i en bolig, forteller Yngve
– I tillegg til et kraftig apparat, anbefaler vi at man også har et enklere 2-kilos-apparat tilgjengelig. Det er rett og slett fordi det er enklere å bruke for dem som ikke orker å løfte et 6-kilos apparat, sier han.
Lunde anbefaler også at det ene apparatet står i tilknytning til soverommet der de voksne sover, og det andre i nærheten av kjøkkenet. I hjemmet er det pulverapparater som gjelder.
– Pulverapparatene er effektive på både A-, B- og C-branner, det vil si mot branner i tre og tekstiler, væske og gass.
CO2-apparater er mer egnet i for eksempel tekniske rom, der de vil ha en kjøle- og kveleeffekt på brannen. Mens pulver vil ødelegge elektronikk og gi en omfattende saneringsjobb, slipper man dette med CO2. Brannskum er også utplassert mange steder for å slippe denne saneringsjobben, men her er det en del endringer på gang:
– Skumapparatene inneholdt tidligere PFAS, altså helseskadelige stoffer med høyt fluorinnhold, stoffer som EU vil forby. Derfor har mange erstattet skumapparater med vannslukkere. Vi har faset ut skum med PFAS, men har nå kommet med PFAS-fritt skum som er nesten like effektivt, forteller Lunde.
Røykvarslere med 10 års batteri
Tidlig varsling er nøkkelen til å kunne bekjempe branntilløp før det er overtent, og ikke minst for å kunne evakuere før det er for sent. Tidligere var det en del ioniske røykvarslere, men Lunde forteller at disse knapt finnes lenger, og at det er optiske røykvarslere som gjelder.
– Vi anbefaler at røykvarslere hjemme testes hvert kvartal, og hver eneste gang du er på hytta, sier Lunde.
I tillegg sier han at det er smart å undersøke holdbarhetsdatoen, for røykvarslere bør byttes hvert 10. år.
En røykvarsler bør byttes hvert 10. år forteller Yngve
– Alle seriøse produsenter har datostempling på røykvarslerne sine. De optiske sensorene svekkes over tid, og 10 år er gjerne standarden som er satt for tiden man kan garantere at de fungerer.
Det er mye fokus på å bytte batteri i røykvarsleren hvert år, men Lunde forteller at de nå tilbyr røykvarslere med 10 års batteri. Da byttes hele røykvarsleren ut når batteriet blir dårlig. Dessuten finnes det nå en rekke forskjellige formfaktorer på røykvarslerne. For eksempel finnes det små varslere som kan limes i taket der det er vanskelig å skru, for eksempel i campingvogner, arbeidsbrakker og lignende.
I boliger er det krav om én røykvarsler pr. etasje, men Lunde anbefaler at man har flere røykvarslere enn det. I hvert fall på alle soverom.
– I tillegg anbefaler vi å benytte sammenkoblingsbare røykvarslere. At alle varsler når den ene varsler, er en viktig effekt, sier han.
Brannteppe — undervurdert beredskap
Mens det er krav om både brannslukker og røykvarslere, er det ingen krav til at du skal ha brannteppe hjemme. Lunde mener likevel at det er veldig lurt å ha tilgjengelig, og at det er et veldig undervurdert sikkerhetsprodukt.
– For det første er det veldig effektivt for å legge over og kvele mindre branner. For det andre kan man bruke det til å beskytte seg dersom man må evakuere gjennom flammene, sier han.
Et brannteppe er ofte et undervurdert sikkerhetsprodukt forteller Yngve.
Brannteppene finnes i flere ulike størrelser, og opp til 120 x180 cm. Teppene er veldig effektive for å kvele små branner raskt, og da unngår man selvsagt også oppryddingsjobben etter et pulverapparat.
Lunde har imidlertid en viktig betraktning rundt slukking, nemlig at man skal fokusere på å evakuere mennesker og dyr:
– Håndslukkere og branntepper er beredskapsutstyr som kan kjøpe tid mens man venter på brannvesenet. Man skal alltid prioritere liv og ikke gå inn i flammene med en håndslukker, avslutter han.