Politiet er i stand til å håndtere alvorlige saker bedre enn før, men oppklaringsprosenten har gått ned og det tar for lang tid å etterforske de mest alvorlige sakene. Det viser Riksrevisjonens nye undersøkelse av politiet.
Riksrevisjonen har undersøkt om politiet når målene sine. Politireformen har gitt høyere kompetanse, større enheter og sterkere fagmiljøer. Det gjør at politiet nå er bedre rustet til å håndtere alvorlige hendelser og kriminalitet.
Undersøkelsen viser likevel at det fortsatt er vesentlige mangler ved politiets etterforskning av de mest alvorlige straffesakene, som vold og seksuallovbrudd. I tillegg er det svakheter ved politiets håndtering av alvorlige hendelser. Dette kan få store konsekvenser for de som er involvert. Undersøkelsen viser også at det varierer om og hvordan de tolv politidistriktene når målene sine.
─ Det er viktig at politiet er styrket. Etter flere alvorlige hendelser og påfølgende evaluering, har de tatt avgjørende grep. Men det er fortsatt betydelige svakheter. Det er alvorlig at oppklaringsprosenten har gått ned for flere typer alvorlig kriminalitet og at politiet i mange tilfeller bryter fristene for etterforskning, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Rask og riktig behandling av straffesaker er viktig for rettssikkerheten. Riksrevisjonens undersøkelse viser at politiets etterforskning har blitt bedre de siste årene. De etterforsker flere alvorlige saker, sikrer bevis tidligere, gjennomfører mer omfattende etterforskning og dokumenterer bedre.
Undersøkelsen viser samtidig at oppklaringsprosenten har gått ned, både samlet og for alvorlig kriminalitet. Samlet gikk oppklaringen ned fra 53 prosent i 2016 til 49 prosent i 2020, mens for eksempel seksuallovbrudd gikk ned fra 64 til 57 prosent. I tillegg mangler politiet en helhetlig prioritering av straffesaker. Det gjør at Riksrevisjonen fremmer alvorlig kritikk.
─ Det er alvorlig at oppklaringsprosenten går ned, særlig i saker med alvorlig kriminalitet. Vi som innbyggere skal vite at politiet prioriterer å løse disse sakene. Det er avgjørende for folks trygghet og rettsfølelse, sier Schjøtt-Pedersen.
Undersøkelsen viser at det er store forskjeller mellom politidistriktene. Troms, Finnmark, og Møre og Romsdal oppklarer flest straffesaker, 63-64 prosent. Oslo oppklarer færrest med 35 prosent, men de behandler til gjengjeld en fjerdedel av alle straffesaker og håndterer kompleks kriminalitet. Kriminalitetsbildet varierer, derfor er det naturlig at også oppklaringsprosenten gjør det, men forskjellene er store og utviklingen har gått i feil retning (se tabell 4 på side 14 i rapporten).
Undersøkelsen viser at etterforskningstiden for alle saker i gjennomsnitt har gått ned – fra 77 dager i 2018 til 72 dager i 2020. Det er positivt. Politiet har frister for etterforskningen av alvorlige saker. Undersøkelsen viser likevel at de i mange tilfeller bryter fristen.
I 2020 tok det i nærmere 15 000 saker over ett år å etterforske, mens politiet brukte et halvt til ett år på 27 000 saker. Dette skyldes ofte perioder med ingen eller lite aktivitet i etterforskningen. I mange tilfeller dokumenterer ikke politiet hvorfor saken blir liggende. Det kan føre til strafferabatt og er uheldig av preventive hensyn.
─ Det er alvorlig at politiet bruker for lang tid på etterforskning. Mange saker er krevende og politiet må få gjøre jobben sin, men det er samtidig viktig å få svar. Det er viktig for de som er direkte berørt, men også for samfunnet, sier Schjøtt-Pedersen.
I mange saker der gjerningspersonen er under 18 år, voldtektssaker og voldssaker tar etterforskningen lenger tid enn fristen som er satt. I 28 prosent av sakene med gjerningsperson under 18 år ble fristen brutt. Voldtektssaker tok i gjennomsnitt 198 dager å etterforske, mens fristen er 130. Når barn eller andre særlig sårbare grupper skal avhøres krever det særskilt tilrettelegging, men i 2019 og 2020 ble bare halvparten av slike avhør gjennomført innen fristen.
Politiet skal prioritere utrykning til de mest alvorlige oppdragene, særlig når liv og helse er truet eller i andre situasjoner som krever umiddelbar innsats. Det gjør de i større grad enn før.
Operasjonssentralene prioriterer oppdrag og fordeler patruljebiler og mannskap etter behov. Viktige oppdrag som har noe lavere prioritet enn de mest alvorlige, men som ikke får ressurser fordi politiet mangler kapasitet, har økt kraftig ─ fra 8277 i 2016 til 19 967 i 2020. Disse oppdragene kan omfatte vold, skadeverk og vinningsforbrytelser.
─ Det er bra at politiet prioriterer ressursene sine og at de aller mest alvorlige oppdragene har forrang, men det er sterkt kritikkverdig at så mange andre alvorlige oppdrag med høy prioritet står uten politiressurser fordi det ikke er kapasitet. Oppdragene har i mange tilfeller stor betydning for dem det gjelder. Dette kan svekke tilliten til politiet, sier Schjøtt-Pedersen.
Politiet skal beskytte innbyggerne og være der når vi trenger det. De skal være tilgjengelig på telefon, nett, ute i samfunnet og på publikumsmottak. Nødnummeret 112 skal for eksempel besvare 95 prosent av alle innkommende anrop innen 20 sekunder ─ et mål politiet nådde i 2020.
Responstid er tiden det tar fra politiet får beskjed om en hendelse til første patrulje er på plass. For de mest alvorlige oppdragene er det satt krav til responstid, både nasjonalt og for hvert politidistrikt. Undersøkelsen viser at politiet når de nasjonale kravene.
Om og hvordan politidistriktene når sine krav varierer (se figur 1 på side 9 i rapporten). Nordland når for eksempel kravene i områder med inntil 20 000 innbyggere, men ikke i områder hvor det bor flere. Men kravene er forskjellige, både mellom politidistriktene og for de ulike områdene i hvert politidistrikt. I Nordland er dette kravene:
- 10 minutters responstid i områder med over 20 000 innbyggere
- 17 minutter i områder med mellom 2 000 og 20 000 innbyggere
- 42 minutter i områder med færre enn 2000 innbyggere
─ Undersøkelsen viser at det er stor variasjon mellom politidistriktene, men vi ser ingen systematiske forskjeller i måloppnåelsen mellom tettbebygde strøk og områder med spredt befolkning. Kravet til responstid er imidlertid betydelig lengre for områder med færrest innbyggere, sier Schjøtt-Pedersen.
I 2020 hadde over 500 oppdrag som handler om liv og helse eller hendelser som krever umiddelbar innsats en responstid som var dobbelt så lang som kravet. Det kan få store konsekvenser. At politiet kommer raskt er viktig, særlig ved alvorlige hendelser.
