I takt med økt antall nordmenn som flytter til Sveits, pågår diskusjon om formuesskatten er høyere under Støre-regjeringen enn den var under Solberg-regjeringen.
– Det er korrekt at den samlede skatteregningen har kraftig økt de siste to årene, og doblet seg siden regjeringsskifte. Samtidig viser beregninger Regnskap Norge har gjort, at dagens formuesskatt på børsnoterte aksjer er omtrent på nivå som under Stoltenberg-regjeringen. Når det gjelder næringseiendom er skattebyrden økt i hele perioden. Totalt sett er det faktorer som slår ut i begge retninger, sier Rune Aale-Hansen adm. direktør i Regnskap Norge.
Regnskap Norge har analysert utviklingen av den samlede skattebelastningen siden 2013. Beregningene tar hensyn både til endring av satser og innslagspunkt på formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt. I tillegg er det tatt hensyn til endringer i verdsettelsesrabatter og kalkulasjonsrente.
– Skattereglene er kompliserte, og debatten rundt formuesskatt er tidvis unyansert. Vi har derfor gjort grundig vurdering av viktige faktorer som påvirker det endelige skattebelastningen som næringslivet møter. Dette betyr at vi også har valgt å se utviklingen over et større tidsrom, forteller Rune Aale-Hansen adm. direktør i Regnskap Norge:
– Det er korrekt at samlet skatteregning totalt sett er kraftig økt de siste to årene. Det er også riktig at i år må man betale mer i skatt i form av utbytteskatt og selskapsskatt, for å finansiere selve formuesskatten. Samtidig er det riktig at det samlede formuesskattenivået nå er omtrent på samme nivå som da Solberg-regjeringen tiltrådte. Det som nyanserer bildet, er at Solberg-regjeringen tok grep i både skatteskjerpende og skattelettende retning, mens Støre-regjeringen utelukkende har tatt grep i skatteskjerpende retning.
– I denne diskusjonen må det også skilles mellom børsnotert aksjer og ikke børsnoterte aksjer. Den positive utviklingen på Oslo Børs siden 2013 har på generelt grunnlag bidratt til at verdien av børsnoterte aksjer og dermed skattegrunnlaget har økt. Børsnoterte aksjer hadde imidlertid ingen verdsettelsesrabatter før skatteforliket i 2017 og innføring av begrepet «arbeidende kapital». De økte skattesatsene fra 2022 virket på sin side klart skatteskjerpende.
– Når det gjelder ikke børsnoterte aksjeselskaper skjedde det en stor årlig økning i perioden 2013 til 2017 som følge av årlige reduksjoner i verdsettelsesrabatten på bl.a. næringseiendom. Fra 2017 kom dessuten regelen om forholdsmessig avskjæring av gjeldsfradraget, som for blant annet eiere av næringseiendom virket generelt skatteskjerpende. Spesielt for selskaper med middels eller høy gjeldsgrad har dette vært klart skatteskjerpende, påpeker Aale-Hansen:
– Skattebelastningen motvirkes imidlertid av en høyere kalkulasjonsrente, spesielt i 2022, som reduserer beregnet formuesverdi av næringseiendom.
– Fra Regnskap Norge sin side er vi opptatt av at skattereglene skal være forutsigbare. Spesielt er dette viktig for eiere av små og mellomstore bedrifter som tross alt utgjør 99 % av norsk næringsliv. Vi savner at man i skattedebatten og endring av regelverket, i større grad utreder og tar hensyn til SMB-sektoren. Her er marginene gjerne mindre der økte skatter er vanskeligere å finansiere uten at det går ut over driften, avslutter Regnskap Norge direktøren.
