Rasmus Rohde går nærmere kjernen og alvoret på sitt nye soloalbum «Det som ikke kan telles», godt hjulpet av et musikalsk drømmelag. Albumet slippes 1. september.
– Jeg og veldig mange andre er lei av at alt skal måles, veies, målstyres og rasjonaliseres. Det viktige i livet handler ikke om det. Da har jeg mer tro på alt som gir oss følelsen av at vi ikke er alene, men en del av noe større. Det er disse tingene som gjør at vi klarer å stå opp om morran.
Rasmus Rohde slipper sitt andre soloalbum, «Det som ikke kan telles». Både i tittellåten og på flere andre er den røde tråden tydelig til stede: Motstand mot materialisme og New Public Management. En protest mot en verden og en tidsånd der mer og mer av livene våre kvantifiseres.
Rohdes evne til å treffe det barnlige hos både små og store har gitt ham hele fire Spellemannpriser i barnemusikk-kategorien med Rasmus og Verdens Beste Band. Solodebuten for et voksent publikum fra 2019 var bygd over samme lest som barneplatene: noe alvor, men også en god del humor.
– Det skulle liksom være Rasmus & Verdens Beste Band for voksne. Men det viste seg at jeg fikk den klart beste responsen på sangene som gikk i dybden og hadde et alvor i seg. Denne gangen ville jeg derfor følge det sporet på en skikkelig måte og gå enda nærmere kjernen og alvoret. Stole på at sangene treffer uten at jeg trenger å gjøgle det til, forklarer Rasmus.
For innimellom kritikk av tidsånden og kjærlighetssanger til partner og barn, finnes det også låter som ble til etter at Rohde mistet faren sin i 2020.
– Flere av sangene handler om ham. Pappa var en sterk og tydelig personlighet, en kompromissløs mann som gikk sine egne veier og som det har vært krevende å måle seg mot opp gjennom årene, innrømmer Rasmus.
Sorgprosessen handlet derfor også om å stille seg selv noen nærgående spørsmål. Om hvilke verdier han skal leve etter og hvem han skal være.
– Da kommer vi inn på dette med integritet. Om du ønsker å seile gjennom livet ved å spille roller og herme etter forbildene dine, eller om det kommer en dag der du faktisk må våge å være deg selv. Skal målet alltid være å bli likt eller få applaus? spør han.
