– Det er bare bæsj, tiss og dopapir som skal kastes i do, sier kommuneingeniør og visepresident i Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon, NITO, Kjetil Lein.
– Det er lett å le av pratet om hva som skal i do og hva som ikke skal dit, men det er faktisk ramme alvor. Det er bare bæsj, tiss og dopapir som skal i toalettet. Så enkelt er det. Alt annet skal håndteres som avfall.
– Engangskluter og servietter har ingenting i do å gjøre. De tetter igjen pumper og ødelegger et avløpssystem som allerede jobber for fullt nå som folk er hjemme hele tiden som følge av koronaen, sier han.
Flere kommuner melder om større belastning på systemer som følge av koronaen.
Lein oppfordrer alle til å tenke over hvor viktig et velfungerende avløpsnett er når man går på toalettet. At det havner andre ting enn tiss og bæsj i do er nemlig et stort problem, og kommunen må rykke ut for å få orden på tilstopping i ledningsnettet.
Hvermannsens uvørenhet påfører kommunene store ekstrautgifter, og regninga havner til syvende og sist hos innbyggerne. Lein minner om at vi alle er tjent med å følge rådene.
– Det totale vedlikeholdsetterslepet er enormt rundt om i landet, og kommunene trenger hver krone til vanlig vedlikehold og investering i nye rør, renseanlegg osv. Som ingeniør i kommunen blir jeg oppgitt over at det er så vanskelig å få folk til å fange opp det enkle budskapet om hva som skal og ikke skal i toalettet. Til tross for mye oppmerksomhet rundt dette, er det fortsatt mange som bruker doen som en vanlig avfallsbøtte.
Tette rør hjemme kan også gi en umiddelbar kostnad.
– Rørleggervakta, uansett på døgnet, er ikke billig.
