Designeren Marie Frogner – med aner fra Sørvågen i Lofoten – har skapt et materiale av fiskegelatin som kan erstatte plastemballasje. I ettermiddag mottar hun DOGA-merket nykommer.
Utmerkelsen deles ut torsdag 11. mars i en direktesendt prisseremoni i regi av Design og arkitektur Norge (DOGA), på doga.no fra klokken 14.
– Det er veldig kjekt å motta denne utmerkelsen. Jeg bor i Oslo, men inspirasjonen til prosjektet mitt kommer fra Sørvågen, der jeg har familie, forteller Marie Frogner.
DOGA-merket nykommerer en årlig utmerkelse som løfter frem de beste prosjektene fra unge designere og arkitekter. Utmerkelsen kan gå til både studenter og nyetablerte utøvere.
I år er det sju mottakere av DOGA-merket nykommer.
Samtidig som samfunnet prøver å redusere plastforbruket sitt, produserer fiskeindustrien tonnevis med biprodukter som ikke blir utnyttet godt nok. Designeren Marie Frogner kan ha funnet en løsning på begge disse problemene.
I sin diplomoppgave ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo fastslår hun at fiskeslo kan utnyttes til blant annet emballering. Hun har samarbeidet med fiskeindustrien og brukt metoder fra produktdesign og tjenestedesign for å utforske hele verdikjeden – fra hav til middagsbord.
Resultatet er et materiale – SLOG – som ser ut som klar plast, men som byr på en rekke fortrinn. Blant annet løses det opp i varmt vann, og kan dermed være et praktisk og miljøvennlig alternativ til for eksempel porsjonspakninger med suppe eller kaffe.
SLOG kan også erstatte plastposen i dagligvarebutikkenes frukt- og grøntavdeling – og kan kanskje til og med brukes i plaster i og med at materialet inneholder kollagen, som har legende egenskaper.
Juryen for DOGA-merket nykommer mener prosjektet kan ha stor betydning for hvordan vi utnytter ressursene fra havet i fremtiden.
«SLOG tildeles DOGA-merket nykommer for sitt helhetlige perspektiv på innovasjon og verdiskaping. Juryen er imponert over hvor grundig designeren har dykket ned i fiskeindustrien. Som et resultat, viser prosjektet hvordan man kan jobbe med innovasjon i hele verdikjeden i fiskeindustrien for å skape nye næringer og arbeidsplasser,» står det i jurykjennelsen.
Med verdens nest lengste kystlinje er det ikke rart mange nordmenn liker å fiske, ikke minst etter høyt skattede hummere og krabber. Dessverre blir mange teiner liggende igjen og forsøple havbunnen. Fisk og skalldyr som blir fanget i dem lider en langsom og pinefull død.
Det ønsker Gard Hagen og Jonas Kolstad Carlsen å gjøre noe med. De gikk ut fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo i 2019. I diplomoppgaven «Being Buoyant» har Hagen og Carlsen både undersøkt dagens teinefiske og designet en helt ny teine.
Den nye teinen har et tidsur som gjør at fangsten slippes ut dersom ingen trekker den opp innen en gitt tidsfrist, noe som vil utrydde såkalt spøkelsesfiske. Da flyter teinen samtidig opp til overflaten, der den kan plukkes opp. En ID-brikke gjør det lettere å spore opp teinen, og gjør den mindre attraktiv å stjele.
I tillegg har teinen slette vegger, noe som reduserer skader på klør og føtter. Den er også utstyrt med en lengdemåler, slik at fiskeren enkelt kan avgjøre om fangsten har lovlig lengde.
I jurykjennelsen roses de to designerne for å løse et stort miljøproblem, samtidig som løsningen deres scorer høyt på form og funksjonalitet.
«Being Buoyant er et dypt sympatisk produkt som tar tak i marine miljøproblemer og dyrevelferd på en overbevisende måte. Dette er også svært god produktdesign – enkelt i sin utforming og smart i sin funksjon. Vi lar oss også begeistre av at designeren har lykkes med å lage en teine som i tillegg til å være nyttig, også har så gode estetiske kvaliteter,» skriver juryen.
