Den katalanske suverenitetsprosessen har gitt opphav til debatten om det nasjonale spørsmålet og den demokratiske gjennomgangen av grenser blant venstresiden.
Av: Josep Ferrer, venstreavtalen for den katalanske republikken, Guillem Fuster, frie mennesker, Teresa Garcia, venstrebevegelsen, Antoni Morral Together for Catalonia, Joan Josep Nuet, sovereignister og Alba Vergés republikansk venstreside av Catalonia.
Denne debatten må ta hensyn til respekt for folks nasjonale og kulturelle rettigheter, større borgermakt, subsidiaritetsprinsippet og fordømmelsen av imperialistisk nasjonalisme.
Nasjonale kamper (språk, kultur, selvstyre, selvbestemmelse…) har blitt påtatt av venstresiden når de involverte klare situasjoner med undertrykkelse eller kolonialisme i utlandet. Men de reiser tvil når konflikten oppstår i Europa. Det blinde øyet vendes til selve eksistensen av disse situasjonene med undertrykkelse eller forfølgelse, for å unngå en debatt som sannsynligvis vil føre til konklusjonen om at disse europeiske minoritetsnasjonene også har rett til selvstyre og selvbestemmelse. Når det gjelder Catalonia, er den spanske statens kolonialistiske holdning ganske tydelig (lovgivning, økonomi, språk…) til det punktet at man nekter å anerkjenne Catalonia som en nasjon.
Mer generelt har europeiske borgeres rettigheter aldri inkludert rettighetene til å delta i endringen av grenser, som for det meste har blitt bestemt av væpnede konflikter eller pakter mellom oligarkier. Rettferdiggjørelsen av denne rettigheten må tillate innbyggernes myndighet mot folkenes Europa i stedet for statens og markeders Europa.
Når det gjelder subsidiaritetsprinsippet, har mellomstore eller små stater, på grunn av nærheten mellom besluttende organer og de berørte, ofte vist seg å være ledende innen dynamikk og sosial og politisk utvikling. Oligarkiene søker en motmodell med politisk makt langt unna de naturlige organisasjonsenhetene, fordi de vet at sosiale grasrotbevegelser har problemer med å gjøre seg hørt i veldig store stater. Catalonia kan være et godt eksempel på dette dynamiske elementet.
Av viktige betenkeligheter brukes ofte som en partisk tolkning av internasjonalisme, en generisk demonisering av nasjonalisme eller en påstått motsetning mellom nasjonale og sosiale krav. Tvert imot, progressiv internasjonalisme forkynner brorskap utover grensene. I tillegg må venstresiden skille mellom imperialistiske nasjonalisme, som må bekjempes, og frigjørende nasjonalisme, slik som Catalonia, som venstresiden bør støtte.
Endelig er nasjonale rettigheter og sosiale rettigheter kompatible og til og med komplementære, siden for å oppnå tilfredsstillende sosioøkonomiske forbedringer, er fullt selvstyre og full tilgjengelighet av egne ressurser nødvendig. Faktisk kan det på dette tidspunktet sies at uavhengighetsbevegelsen i Catalonia hovedsakelig er fra venstresiden og at venstresiden stort sett er fra uavhengighetsbevegelsen.
