EU har lansert vekststrategien Green Deal og USA har Build Back Better. Verden etterspør grønne og digitale løsninger. Er Norge klar til å ta opp den globale konkurransen om investeringer og kontrakter? Innovasjon Norge har i dag presentert fire råd for å sikre dette.
Den ambisiøse klimapolitikken i store deler av verden byr på store muligheter, men også store utfordringer for Norge. Behovet for nye, grønne jobber, bedrifter og eksportinntekter kommer kanskje raskere enn mange har forventet.
– Norge har gode forutsetninger for å lede an i det globale grønne skiftet, men det krever god kunnskap om behovene og utviklingen. I tillegg er det viktig å legge til rette for innovasjon og vekst innenfor de områdene som vi ser blir avgjørende i et globalt marked, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.
Han understreker at vi må ta grep nå for å omsette gode forutsetninger til verdiskaping, eksportinntekter og arbeidsplasser.
– Det skjer veldig mye akkurat nå verden over, og vi må agere raskt. Derfor inviterer vi nå hele det norske næringslivet og offentlige aktører til et skippertak for å sikre at Norge når opp i den globale konkurransen om investeringer og kontrakter, sier Haugli.
Alle må bidra i et samordnet krafttak
Opprinnelig er et skippertak et så tungt tak, at alle, selv skipperen må være med.
– Nettopp et skippertak er nødvendig for at Norge og norske bedrifter skal holde tritt med den globale utviklingen. Vi må tenke langsiktig på større utfordringer, og vi må gjøre det nå. Vi har behov for innsats på tvers av sektorer, kraftfull, fokusert, og der alle er med – små og store bedrifter, investorer, universiteter, klynger og organisasjoner. Og alle skipperne, sa Haugli i årets Innovasjonstale.
Innovasjon Norge overleverte fire innovasjonspolitiske råd til Nærings – og fiskeridepartementet under Innovasjonstalen.
Innovasjon Norges råd:
1. Etablere en norsk investeringsplattform for å sikre utvikling av stor, grønn industri.
I Europa har flere land etablert investeringsplattformer for å mobilisere og kople privat og offentlig, nasjonal og internasjonal risikokapital. Målet med en norsk investeringsplattform må være å utløse privat kapital og investeringer for å få prosjekter til å vokse, fra pilot til industriell skala.
Hvem må følge opp: Regjeringen bør legge ansvaret til aktører som Nysnø, Investinor og Innovasjon Norge.
2. Styrke apparatet som finner de virkelig store eksportmulighetene.
Norske bedrifter må utvikle løsninger som dekker kundenes behov. Dessuten må vi se virkemidlene for eksport og næringsutvikling i sammenheng. På områder der mulighetene i verden er store, bør vi gjøre større investeringer i næringsutvikling hjemme.
Eksempler: hydrogen i Tyskland og havvind i Frankrike og Nord-Amerika.
Hvem må følge opp: Eksportstrategirådet, Innovasjon Norge, Team Norway og næringsklyngene.
3. Investere mer i digital kompetanse.
Signalene fra næringslivet er entydige: Det er akutt behov for mer digital spisskompetanse, på mange områder. Det ligger mye læring mellom bedrifter og i klynger. Dette vet vi virker. I tillegg trengs det økt kapasitetsbygging og digital anvendelse. Nå kommer det nye, ambisiøse EU-programmet DIGITAL, som vil forsterke dette.
Hvem må følge opp: Universitetene og høyskolene, bedriftene, virksomheter i offentlig sektor, myndighetene og Innovasjon Norge.
4. Innføre «missions», også kalt samfunnsoppdrag, i Norge.
Det betyr å sette opp modige og målbare innovasjonsoppdrag, som løser noen av samfunnets store utfordringer. Eksempler er utslippsfrie byggeplasser, eller at alle skal kunne bo hjemme så lenge de ønsker.
Norge har allerede erfaring med å jobbe slik. Vår suksess med el-ferger og mobiliseringen for å møte akutte, koronarelaterte behov i 2020 er eksempler på dette.
Hvem må følge opp: Kommuner, fylker, statlige virksomheter og myndighetene.