I løpet av de siste 15 månedene, er menneskerettene, på en rekke inngripende områder, satt fullstendig til side.
Av Marius Reikerås, menneskerettsjurist
Om adgangen til å begrense rettighetene og frihetene i EMK under krisesituasjoner, har EMK en egen artikkel, Artikkel 15. Norske myndigheter vet selvsagt at dersom myndighetene skal påberope seg EMK Art 15, «Fravikelser i krisesituasjoner», så heter det i EMK Artikkel 15 nr. 3 at:
«Enhver høy Kontraherende Part som benytter seg av denne rett til å gjøre fravik, skal holde Europarådets Generalsekretær fullt underrettet om de tiltak som den har truffet og om grunnene til dette. Den skal også underrette Europarådets Generalsekretær når slike tiltak er brakt til opphør og konvensjonens bestemmelser igjen blir fullt ut oppfylt.
«En rekke land, som Albania, Armenia, Estland, Georgia, Latvia, Moldova, Nord Makedonia, Romania, Serbia og San Marino har informert Europarådet om at det kan være aktuelt å fravike enkelte av konvensjonsbestemmelsene som følge av den situasjon landene står i.
Norge, derimot, har ikke informert Europarådet, og følgelig heller ikke formelt valgt å iverksette EMK Artikkel 15.
Når det foreligger offisielt fravær av varslingsplikten om fravikelse, så heter det også i kommisjonens resolusjonsrapport fra 4 oktober 1983,Cyprus v. Turkey, Commission report of 4 October 1983, §§ 66-68, at Artikkel 15 ikke kan påberopes.
Med andre ord er situasjonen den at Norge ikke har hatt anledning til å sette menneskerettene til side i løpet av de 15 månedene som har gått.
