Nordmenn får i seg mer fett enn hva helsemyndighetene anbefaler. Nå endrer TINE fettprosenten på den blågrønne lettmelka fra 0,7 til 0,5 prosent. Dermed vil norske forbrukere få i seg 133 tonn mindre fett årlig.
Siden 2014 har TINE samarbeidet med helsemyndighetene gjennom intensjonsavtalen for å redusere sukker-, salt- og fettinntaket i det norske kostholdet gjennom TINEs produkter.
– TINE er en del av nordmenns hverdag, enten vi er på frokostbordet, i matpakka, til fredagstacoen, eller i bagen på vei til trening. Derfor ønsker vi å bidra til å redusere inntaket av fett hvor det er mulig, sier Lars Galtung, konserndirektør for Kommunikasjon og Bærekraft i TINE.
Har lansert nye produkter med lite fett
I 2017 har TINE justert fettinnholdet i brunostene. Samtidig har meieriselskapet også lansert nye produkter med mindre fett som lettere piskbar fløte og brukt mer markedsføring på lettere varianter av Norvegia® og Jarlsberg®.
Fra april 2018 reduserte TINE også fettet i Tinemelk Lett fra 0,7 prosent til 0,5 prosent.
– Det er viktig for oss å gjøre det vi kan for å bedre den norske folkehelsa. Sukkerreduksjonen som vi har oppnådd på 1 million kilo årlig i våre produkter har skjedd gradvis over mange år. Derfor er vi opptatt av at fettreduksjoner i produkter ikke går på bekostning av smak. Sensoriske tester av disse to variantene viste at forbrukerne ikke merket noen forskjell på 0,7 og 0,5 prosent fett. Derfor har vi gjort denne endringen for å oppfylle behovet om sunnere produkter og myndighetenes forventninger til oss, sier Galtung.
Liten endring – mye spart
Endringen vil medføre totalt at det blir 133 tonn mindre fett i melka solgt i dagligvare pr år. I tillegg kommer skolemelk og melken solgt på dispenser på hoteller og kantiner.
TINE landet på denne fettprosenten fordi det er det laveste fettinnholdet en lettmelk kan ha for at det skal kunne merkes som lettmelk.
– Det er en liten endring som reduserer mye fett, men melka har fortsatt de samme gode næringsstoffene som før. Skolemelka kommer også til å gå ned i fettprosent. Her har vi mye ubrukt emballasje igjen på lager med gammel merking. For å unngå å kaste fullgod emballasje, bruker vi den fram til skoleslutt. Ved skolestart i august har også skolemelken fått nye kartonger med ny merking, avslutter Galtung.