2010-tallet var begivenhetsrikt og åpnet øynene for mange nordmenn når det gjelder den voksende delingskulturen. Eierskap har tradisjonelt gitt status, og det motsatte har gjeldt for deling og det å låne.
Nordmenn er likevel nå mer tilbøyelige til å dele – en trend som forventes å bre ytterligere om seg når vi går inn i det neste tiåret, mener Philip Filipsen, adm. dir. i det delingsøkonomiske selskapet Freetrailer.
Delingstjenester sikter til det å dele på å bruke varer gjennom utleie, deling eller lån i stedet for å eie selv. Freetrailer, som ble grunnlagt tilbake i 2004, er pionerer innen delingsøkonomien. Selskapet har med sin delingsøkonomiske forretningsmodell oppnådd suksess i Norge ved å tilby gratis leie av tilhengere til nordmenn.
På begynnelsen av 2000-tallet var ikke delingstjenester spesielt vanlige. Dels fordi det ikke fantes så mange aktører. Men også fordi kjennskapen til fordelene med deling kontra eierskap var begrenset, og at eierskap i seg selv ga status. Finanskrisen i 2007 tvang mennesker til å utvide horisonten for nye, kostnadseffektive måter å leve på. Den rådende klimadebatten og en utbredt vilje til å leve minimalistisk har også ført til at flere ser fordelene med å dele i stedet for å eie ut fra et bærekraftperspektiv.
– Under finanskrisen var man redd, og mange mistet mye penger. Men ut av asken av et globalt økonomisk havari ble det født flere selskaper med en delingsøkonomisk forretningsmodell. Kjemper som Airbnb og Uber lyktes med å bli så store fordi det fantes et behov for nye måter å skape sikkerhet på. Uten å være økonomisk bundet og dermed utsatt, sier Philip Filipsen, adm.dir. i Freetrailer.
Med utgangspunkt i hvordan delingskulturen så ut i det foregående tiåret, har Freetrailers adm.dir. Philip Filipsen konsentrert selskapets ekspertise og listet opp de tre viktigste trendene når delingskulturen nå går inn i 20-tallet;
1. Flere delte kjøretøyer
Kjøretøyer er en delingskulturell kategori som har økt i popularitet i de siste årene. I løpet av neste tiår kommer vi til å se flere kreative løsninger på hvordan kjøretøyer med fordel kan deles. Bærekraftperspektivet på 20-tallet kommer fremdeles til å drive mennesker til aktivt å søke seg til hverdagsløsninger som er miljøvennlige. Kjøretøyer og tilhørende hjelpemidler som tilhengere tærer også på privatøkonomien, og det er enda en grunn til at akkurat den kategorien har potensial til en fortsatt akselererende vekst innen delingskulturen.
2. Større bedrifter slutter seg delingskulturen
Interessen for delingstjenester finner man ikke bare blant privatpersoner, men også blant større bedrifter. Delingsøkonomien er en av historiens største forretningstrender og har endret måten mange bedrifter arbeider på. På 20-tallet kommer vi til å se flere bedrifter ta grep om forretningsmodellene sine, der delingskulturen kommer til å spille en stadig viktigere rolle. Dette for å imøtekomme den raskt voksende etterspørselen fra bevisste forbrukere, partnere og ansatte. Ifølge statistikkplattformen Statista kommer verdien på delingsindustrien til å vokse fra 15 milliarder dollar i 2014 til 335 milliarder dollar i 2025.
3. Nye generasjoner angir tonen
Blant millenniumsgenerasjonen og generasjon Z er delingskulturen mer eller mindre en selvsagt måte å tenke på i dag. De nye generasjonene deler mer innen alle kategorier, og dette forventes å fortsette å vokse i det neste tiåret. Med en økt bevissthet rundt spørsmål om bærekraft, både økonomisk og økologisk, angir millenniumsgenerasjonen og fremfor alt generasjon Z tonen for hvordan fremtiden i stor grad kommer til å se ut. Og der kommer delingskulturen til å være dominerende.
