Fri rettshjelp-ordningen er en statlig ordning som dekker enkeltpersoner advokatutgifter i saker som er av stor velferdsmessig betydning, når personen ikke har økonomi til å dekke utgiftene selv. Fri rettshjelp reguleres av lov om fri rettshjelp med tilhørende forskrift og rundskriv.
Fri rettshjelp-ordningen er en subsidiær ordning. Det innebærer at dersom man kan få dekket utgifter til advokat på annen måte, så får man ikke fri rettshjelp. Dette kan være fordi problemstillingen dekkes av veiledningsplikten til forvaltningen, eller at man har krav på advokatbistand gjennom forsikring.
Fri rettshjelp etter behovsprøving
I barnebortføringssaker er det bestemt i lov om fri rettshjelp at foreldre som får barna sine bortført til Norge, kan få innvilget fri rettshjelp etter en behovsprøving.
Behovsprøvingen skjer ut fra en vurdering av søkerens økonomiske stilling, der inntekt og formue er avgjørende.
De økonomiske vilkårene ved behovsprøving
Som enslig kan du ikke ha en bruttoinntekt som overstiger kroner 246 000,-.
Er du gift eller samboer kan dere ikke ha en samlet bruttoinntekt som overstiger kroner 369 000,-.
I tillegg til inntektsgrensene kan du ikke ha en netto formue som overstiger kroner 100 000,-.
Formue som er knyttet til egen bolig, tas ikke med i beregningen.
Hva er barnebortføring?
Barnebortføring er når barnet tas med til utlandet eller tilbakeholdes i et annet land enn barnets hjemland uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret for barnet. Det regnes ikke som barnebortføring dersom barnet bortføres til en annen del av landet.
Fri rettshjelp innvilges kun der barnet er bortført til Norge fra et land som Norge har konvensjonssamarbeid med.
Hvordan gis fri rettshjelp i barnebortføringssaker?
I barnebortføringssaker gis fri rettshjelp som fri sakførsel. Fri sakførsel innebærer at advokaten hjelper klienten med å foreta rettslig skritt for å få barnet tilbakeført til hjemlandet, for eksempel ved at det reises sak for retten.
I saker hvor det innvilges fri sakførsel må søkeren betale en egenandel. Egenandelen utgjør 25 % av advokatens salær i saken, men kan aldri overstige 8 ganger den offentlige salærsats. Den offentlige salærsats utgjør kroner 1020,-. Det betyr at egenandelen maksimalt blir kroner 8160,-.
Prosessrisiko
Selv om man har fått innvilget fri rettshjelp i en barnebortføringssak, kan man bli ansvarlig for motpartens saksomkostninger dersom man taper saken. Motpartens saksomkostninger vil i all hovedsak være motpartens advokatutgifter.
Det er viktig at advokaten opplyser om dette, før man velger å ta rettslige skritt i saken. Saker om barnebortføring er svært alvorlige saker, og retten vil derfor ofte bestemme at partene dekker sine egne saksomkostninger.
Unntak fra de økonomiske vilkårene der advokatutgiftene blir uforholdsmessig høye
Selv om man ikke oppfyller de økonomiske vilkårene for behovsprøvd fri rettshjelp, kan retten i enkelte tilfeller likevel innvilge fri rettshjelp til søkeren.
Forutsetningen er at advokatutgiftene er uforholdsmessig høye vurdert opp mot søkerens økonomiske stilling.
Unntak fra retten til fri rettshjelp selv om de økonomiske vilkårene er oppfylt
Etter lov om fri rettshjelp kan retten i enkelte tilfeller bestemme at en person som er innvilget fri sakførsel, likevel ikke skal få dekket sine advokatutgifter. Forutsetningen er at det er urimelig at det offentlige dekker advokatutgiftene til vedkommende.
Det følger av forarbeidene til lov om fri rettshjelp at bestemmelsen skal brukes med varsomhet, slik at det skal mye til for at retten anvender bestemmelsen.
